Bella Bambina
Jernbanetorget 1
Tlf. 22 98 28 00
Mat 4
Meny 4
Miljø 4
Service 5
Prisnivå 4
Restauranten ligger i det nye hotellet til Petter Stordalen som nok en gang har alliert seg med kokk Ole Jonny Eikefjord. Sistnevnte driver fra før restaurantene Eik, Fjord og Eik annen etasje. Den nye restauranten har inngang i den gamle Østbanehalllen. Byløvene blir tatt vel imot av en blid og hyggelig servitør. Lokalet er høyloftet, hyggelig innredet med sofaer som gir assosiasjoner til togkupeer langs vindusrekka.
Veggene er grå i pusset betong, gulvet har elegant parkett. Interiøret gir et røft inntrykk. Byløvene velger en plass i en av kupeene mens de registrerer at restauranten har ulike soner. Nabobordet har dyp gule skinnstoler, bortenfor er bordene omkranset av enklere stoler. Byløvene ønsker seg hvitvin mens de studerer menyen, og to glass svalende Soave Classico (95 kroner per stykk) er straks på plass.
Menyen er grei å orientere seg i. Alt på en A4-side med det meste av det du venter deg på en italiensk restaurant. Pastaretter, tomater og mozzarella, bruschetta og italienske oster. Entrecôte med sitron og grønn salat og grillet ytrefilet av kalv er blant hovedrettene. Stedet byr også på treretters menyer som presenteres under tittelen «En smak av Italia».
- Jeg satser på en treretters, sier Løvinnen.
Servitøren forteller at den som er nærmest en vanlig treretter består av plommetomater med mozzarella av bøffelmelk til forrett, pasta bolognese til hovedrett og valgfri dessert. Enten pannacotta eller tiramisu. Løvinnen velger sistnevnte. Det er ofte den som skiller en god italiensk restaurant fra en dårlig. De to andre treretterne er enten tre pastavarianter eller tre desserter. Servitøren opplyser at de tre rettene serveres samtidig, noe Byløvene stusser litt over. Men nei, servitøren forsikrer at det ikke er noe problem. Pastaen blir ikke kald. Bordkavaleren har blikket raskt gjennom menyen. Valget faller på carpaccio av oksekjøtt til forrett og kalvefilet til hovedrett. Til hovedrettene bestiller paret en Chianti Classico til 425 kroner. Den er blant de rimeligste vinene på kartet. Lokalet fylles etter hvert med forventningsfulle gjester. Byløvene rekker så vidt å studere folkelivet før maten kommer. Bordkavalerens carpaccio av oksekjøtt er lekkert dandert og ser smakfull ut. De tre rettene til Løvinnen kommer, som servitøren har varslet, seilende på ei fjøl. Rettere sagt tre skåler på et fat. De ser fristende ut, og hun tar for seg av forretten. Saftige plommetomater i godt selskap med bøffelmelkmozzarella. Det smaker utmerket. Løven er også godt fornøyd. Carpaccioen er velsmakende. Men hvor er brødet? Begge har lyst på en liten brødbit sammen med forrettene. Servitøren kommer raskt til bordet og opplyser at det må bestilles ekstra. Som sagt så gjort, og straks kommer en kurv med focaccia, italiensk hvitløksbrød. Det er rikelig med brød for 35 kroner.
Den oppmerksomme servitøren kommer bortom bordet for å høre om Løven er klar for sin hovedrett. Løvinnen har allerede sin rett innen rekkevidde. Det tar ikke lang tid før den grillede ytrefileten av kalvekjøtt inntar plassen. Den serveres på enkelt, italiensk vis. En sitronskive på toppen og en skål med pasta risoni med morkler. Tilbehøret smaker utmerket, men knivens første møte med kjøttet er ikke vellykket. Det er seigt, men neste forsøk avslører at resten av kjøttet er bedre. Løvinnen har ventet med sin hovedrett, pasta bolognese, til bordkavalerens kalv ankom. Hun har ikke ventet lenge, for det meste går kjapt i Bella Bambina. Men retten har avgjort kjølnet en del, så hun undres fortsatt litt over opplegget med alt på en gang. Kanskje dette er en måte å servere travle reisende på, de som skal videre med toget. Alt på ett brett med en gang. Men det går ut over varmretten. Pastaretten er grei, men kan ikke måle seg med bologneser Løvinnen har inntatt ikke bare i Italia, men også her hjemme. Det gjør selvsagt også sitt at den er nokså lunken. Men den funklende chiantien retter opp stemningen.
Paret er klart for dessert. Løvinnens tiramisu står bare og venter. Bordkavaleren vurderer å smake på italienske oster, men velger pannacotta. Det er også en klassisk italiensk dessert. Laget av fløte og vanilje. Den kalles gjerne den enkle lillebroren til vår egen karamellpudding. Løven er fornøyd, pannacottaen er god. Ikke for søt. Som nevnt er ofte tiramisu en rettesnor for det italienske kjøkken.
- Denne er deilig, sukker Løvinnen.
Tiramisuen er saftig, kremet, passe søt og med fin smak av kaffe. Så god at bordkavaleren bare må smake, han også. Tiramisuen høyner terningkastet fra tre til fire for maten.
