Onda Sea
Stranden 30
Tlf 45502000
Mat 3
Meny 3
Miljø 5
Service 3
Prisnivå 2
For hva syntes nå egentlig den amerikanske rapartisten om maten han fikk servert, der han satt ytterst på bryggekanten på Aker Brygge lørdag ettermiddag. Og er det nå så sikkert at han «nøt et bedre måltid med kveite og hummersalat», som servitørene fortalte VG så snart Jay-Z hadde tatt med seg kobbelet med livvakter og forlatt stedet.
Byløvene skal ikke påstå at vi vet svaret, men tilfeldighetene ville ha det til at vi satt på akkurat samme sted og spiste fra den samme menyen bare noen dager i forveien.
Det begynte så lovende, med strålende solskinn og orkesterplass til alle båtene som passerte like utenfor. Uterestauranten til kjendiskokkene Rune Pal og Terje Ness er Ondas trumfkort om sommeren, med plass til 400 gjester og en beliggenhet som er uovertruffen på varme dager. Det var likevel godt med ledige stoler da vi svingte innom en ettermiddag midt i uka, et tegn på at høysesongen ennå ikke var kommet ordentlig i gang.
Vi fikk se menyen, et A4-ark i plastomslag med mat på den ene og viner på den andre siden. Tre forretter, tre hovedretter og tre desserter pluss ostefat. Samt en tre- eller fireretters dagens meny. Denne styrte vi unna, etter at servitøren hadde fortalt oss at det var biffsalat til hovedrett. Et merkelig valg for en sjømatrestaurant, tenkte nå vi. Men andre gjester som var på Onda har fortalt at de fikk stekt uer som dagens hovedrett denne kvelden. Etter alt å dømme var det lunsjmenyen som vår svensktalende servitør presenterte. Et eksempel på lite oppmerksomme servitører som det skulle bli flere av denne kvelden.
Løven bestemte seg for å ønske sommeren velkommen på best tenkelig vis, med å bestille et halvt dusin østers fra produsenten Gillardeau ved La Rochelle i Frankrike. De kom anrettet på et sølvfat dekket med is, samt sitron og dressing med rødvinseddik. En ren nytelse, så friske av havsmak at Løven seriøst vurderte å bestille et halvt dusin til. I glasset fikk vi husets champagne, signert kunstneren Nico Widerberg. En champagne vi har vært godt fornøyd med tidligere, men som i dette tilfellet ikke akkurat boblet over av entusiasme og overskudd.
Løvinnen ba om grillet hummer fra Canada til forrett. Det varte og rakk, og før maten kom på bordet hadde vi rukket å sette til livs en stor skål med brødskiver. Men omsider dukket den halve hummeren opp, saftig og mør og god på smak. Men alt annet enn grillet, slik det sto beskrevet i menyen.
- Det kan jo være at grillen har gått i stykker, men i så fall kunne vi vel fått beskjed, sa Løvinnen. Hun var likevel mer opptatt av den enkle salaten som ble servert ved siden av, som hadde fått en bismak av hummer og som dessuten var usedvanlig slapp til å bli servert til en forrett som kostet 230 kroner.
Løven satt med en raus tallerken hvitvinsbaserte blåskjell, smakssatt med chili, hvitløk og persille. Kraften var sterk og velsmakende, men dessverre altfor salt.
Av hovedretter var det kun tre alternativer, kveite, laks eller kalv. Løvinnen gikk for stekt kveite med champagne- og avrugakaviarsaus til 285 kroner. Når den omsider ankom bordet var den helt kald. Synet av en kveitefilet på toppen av en stor porsjon potetmos var kanskje mektig, men ikke særlig elegant. Den smørstekte vårløken som lå ved siden av var trevlete. Mens den fløtebaserte sausen smakte nesten ingenting.
- Jeg lurer på hvor mye champagne det egentlig er i denne champagnesausen, undret Løvinnen.
Men enda dårligere stelt var det på den andre siden av bordet, hvor Løven satt uten noe som helst å spise. Den første hovedretten med kalvefilet hadde han sendt tilbake på kjøkkenet. Kjøttet var så lite stekt og så rått at det ikke var mulig å tygge over. For å være på den sikre siden bestilte han heller kveite som erstatning. Løvinnen ble misunnelig da den kom på bordet, nesten rykende varm. Men så hardt stekt at den var blitt tørr.
- Jeg vet ikke hva som er å foretrekke, en varm men tørrstekt kveite eller en som er saftig men kald, sa Løven og tilbød seg å dele.
Som vinfølge hadde servitøren anbefalt husets røde, en italiensk Sangiovese til sympatiske 82 kroner. Fullt så sympatisk var det ikke etter den første slurken, en spinkel bordvin med saftkonsistens og underutviklede tanniner. Og ikke noe man skulle forvente på et sted som dette. Servitøren hadde med seg flasken ut, en Rubicone Sangiovese fra produsenten Poletti. Som på Vinmonopolet koster 86 kroner flasken. På Onda må du punge ut med nesten like mye bare for bare et glass, altså fem ganger polprisen.
Vi forsøkte å bestille dessert, men kunne ikke lenger få øye på servitøren. Til slutt var det en annen servitør som forbarmet seg over oss.
- Men stakkars dere, er det ingen som passer på dere da? sa hun og noterte bestillingen, som var friske bær med vaniljemakron og yoghurtiskrem.
Da kaffen var drukket og regningen var betalt, hadde sola for lengst forsvunnet bak Aker Brygge. I nesten fire timer hadde vi sittet på bryggekanten og nytt det som vel heter «et bedre måltid». Bare spør Jay-Z.
