Restaurant Fjord
Kristian Augusts gate 11
Tlf 22 98 21 50
Mat 5
Meny 6
Miljø 4
Service 6
Prisnivå 5
«I min bok er dette verdt en stjerne eller to», skrev vi etter vårt siste besøk på Fjord for litt over to år siden. Men skal du oppnå en stjerne eller to i Michelin-guiden, er det ikke rom for noen slinger i valsen. Vi dro derfor på gjenvisitt på Fjord, for å se om restauranten har klart å holde stand som vår favoritt blant Oslos rendyrkede fiskerestauranter.
Velkomsten var det i hvert fall ikke noe å utsette på, vår svensktalende servitør lyste opp som en sol og viste oss sporenstreks til bordet vi hadde bestilt. Det var tidlig på kvelden med mange bord ledige. Heldig for oss, som da fikk servitørens fulle oppmerksomhet og vel så det gjennom hele måltidet.
Menyen på Fjord er som før, det vi si at man kan velge mellom tre, fire eller fem retter, fra 445 til 595 kroner. Prisen for en femretter har økt med en hundrelapp siden sist, som for så vidt er helt greit. Fjord ligger nå på omtrent samme nivå som konkurrentene Onda på Tjuvholmen og Sjømagasinet på Aker Brygge, altså ikke lenger utpreget rimelig. Som før er vi prisgitt ukas tilgjengelige råvarer. Menyen endrer seg fra uke til uke, slik at stamgjestene alltid vil finne noe nytt å glede seg over. Vi ser ingen grunn til å velge mindre enn fem retter, en av mange fordeler med en fiskerestaurant er jo at det er mindre fare for å bli ubehagelig stappmett. For øvrig er det sjelden å møte en servitør som kjenner menyen til de grader til fingerspissene, og som vet alt om ingredienser og eventuelle allergier.
Mens vi venter på noe å drikke registrerer vi at det er lite som har skjedd med lokalet siden sist. Vi befinner oss på havets bunn, omgitt av mørkeblå akvarievegger på alle kanter. Over oss er det svevende maneter og vannbøfler som svømmer i overflaten. En illusjon som fungerer fint på vinteren, men ikke nå som kveldssola treffer vinduet og bader gjestene i et blågrått skjær. Konsepter som dette har det med å gå ut på dato, og lokalene er nå synlig preget av slitasje og moden for fornyelse.
Når den første appetittvekkeren treffer ganen blir det klart at Fjord har satset på kontinuitet også på kjøkkenet. Det vil si høy kvalitet på råvarene og gjennomtenkte komposisjoner så vel som presentasjon. Først lettrøkt laks med crème fresh, servert med fersk ramsløk, litt purre og toppet med lakserogn. Nydelig avstemte smaker og et forvarsel på hva vi har vi vente. Som den første forretten, som var syltede skiver av uer fra Vesterålen. En ufisk som er sterkt undervurdert delikatesse etter vår mening, litt nøttaktig i smak og fast i kjøttet. Men har godt av litt syrlig følge, som i dette tilfelle er syltet babyfenikkel, avokadosorbé med eplesmak, eplemos (crudité) med engsyre. Samt en sursøt vinaigrette laget på marinaden til fisken. Enda en fulltreffer. Men ikke alt er like perfekt denne kvelden. Den neste retten er kokte hvite asparges, med morkler og japansk sjøgress, servert med en emulsjon av pepperrot og en consommé på andekraft. Igjen spennende smakskombinasjoner, ikke minst andekraften som gir retten kjøttsmak. Men klarer likevel ikke å utligne bitterheten i aspargesen, som er for lite kokt og så hard at den skvetter til alle kanter.
- En kniv hadde nok gjort jobben litt lettere, sier Løven som ser at en av gjestene ved nabobordet også strever med å holde aspargesen innenfor tallerkenen.
Bitterheten slår også uheldig ut for vinen, Schloss Lieser, en sødmefylt Riesling fra Moseldalen i Tyskland fra produsenten Thomas Haag med gylden farge og toner av aprikos og honning. Den tilhørende vinmenyen vi har bestilt til de fem rettene består av mange gjennomtenkte og spennende viner, som vår servitør presenterer etter alle kunstens regler. Det vil si sammen med små historier om både vinområdet og produsenten, fortalt med innlevelse, kunnskap og entusiasme. Vi fortsetter med en italiensk hvitvin, Soave Classico Ca‘Rugate San Michele, som er et flott følge til den neste retten: Kveite fra Vesterålen med yuzu smørsaus, kaviar og dill. Et finstemt mellomspill til kveldens grand finale, som er lysing fra Mørekysten, som er stekt i smør og timian og servert med skysaus smakssatt med kinesisk Szechuan-krydder, i et fargerikt fellesskap med ramsløk fra Nesodden og norske hjerteskjell. Dessuten kveldens store overraskelse, Turkish Pastry, det vil si en slags dumpling laget på oksehale. Av utseende ser det nesten ut som en kråkebolle med alle pigger til værs. Stilig, og fantastisk godt alt sammen. Det eneste som trekker ned er rødvinen, Alticelli Aglianico fra den italienske produsenten Cantele i Puglia. Den var skjemt og smakte stygt, men glippen ble raskt rettet opp med en ny flaske og rause påfyll i glasset.
Som avslutning på et ellers strålende måltid fikk vi et ostefat med diverse franske og italienske godbiter og en sjokoladebrownie med pistasjnøtter og japansk basilikum (shiso). En passende avslutning på et helaftens fiskemåltid man skal lete lenge i Oslo for å finne maken til.
