Norges fjerde rikeste om å lese Marx: Det var nytt og lærerikt

I anledning arbeidernes frigjøringsdag, velger Ferd-eier, tobakksarving og Norges fjerde rikeste mann, som ifølge Kapitals oversikt over Norges rikeste er god for 27,2 milliarder kroner, å sitere selveste Karl Marx: «The philosophers have only interpreted the world, in various ways. The point, however, is to change it».

Jeg ble veldig nysgjerrig da jeg så at du siterte Karl Marx på Twitter i dag. Hvorfor du valgte å gjøre det?

– Jeg ville med det gjerne si at selv om Marx og jeg nok så litt forskjellig på hva som var den ønskede samfunnsutviklingen, så hadde vi et felles syn på at det er de som praktikerne, de som handler, som endrer verden, og 1. mai er jo en dag for å utrykke hva man vil og hva man har tenkt å gjøre.

Hva er ditt personlige forhold til Karl Marx?

– Jeg leste Marx (og Lenin) på college i USA. Det var nytt og lærerikt, både for å få innsikt i historien, men også for å analysere enkelte lands utvikling. Dette var mellom Vietnamkrigen og murens fall, dvs. under den kalde krigen, så filosofisk var det krevende. Men det var en god øvelse å forsøke sette seg inn i andre folks liv og håp, eller mangel på slikt.

Hva tenker du om arven etter Marx og hva har han hatt å si for arbeidernes rettigheter og en dag som 1. mai?

– Den viktigste arven er at arbeidsfolk vet at de både har en rett og en plikt, til å stå opp for det de tror på og det de vil endre. Nå har jo denne rettigheten også blitt nedfelt i både Grunnloven og en lang rekke internasjonale konvensjoner, men likevel, 1. mai er en bra dag for å samle seg under de fanene eller parolene man tror på. Resten av året er det mye prat, og litt for lite handling.

Hva er ditt personlige forhold til 1. mai, og hvor viktig synes du denne dagen er i dag?

– På fabrikken (J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik) var det faner overalt. Min far hadde stor respekt for alle som arbeidet. Det er den viktigste arven etter ham: Respekt for andres arbeid. For det er respekt for andres valg og bruk av sin tid, som teller. Pussig nok, så skal jeg den 2. mai i bisettelsen til Hansine Hansen. Hun var klubbleder da jeg jobbet på fabrikken. Min far sa at jeg skulle rapportere til henne. Og sånn ble det.

Du nevnte Engels og Trotskij også – er det noen spesielle sitater fra dem på over 140 tegn du vil trekke fram?

– Vel, her er noen som jeg liker godt, uansett antall tegn. Men de er jo ikke like sterke som den han kanskje selv valgte at skulle stå på hans gravstøtte, dvs. den jeg siterte i tweeten. Engels: «Freedom is the recognition of necessity» og «Everything must justify its existence before the judgement seat of Reason, or give up its existence». Vi får vel si at kommunismen ikke kom seirende ut av et møte med «the judgement seat of Reason». Trotskij: Denne liker jeg spesielt godt da den er underfundig giftig for å kunne sendes i retning Stalin. «The end may justify the means, as long as there is something that justifies the end.»

Hvor viktig synes du kampen for arbeidernes rettigheter er i dag – og hva tenker du om de største parolene i årets 1. mai-tog?

–  Som leder av Etikkrådet så må jeg jo si at norske arbeideres rettigheter er rimelig godt ivaretatt. Spørsmålet er nok heller hvordan de som er i arbeid kan bidra til at de som ikke er i arbeid, kommer i arbeid. Hvorvidt full stilling er det eneste rette vet jeg ei. Det finnes sosiale entreprenører som engasjerer uføretrygdede til å aktivisere eldre og det er jo bra for alle parter, selv på deltid.

Jonas Gahr Støre sa i dag under årets 1. mai-tale at: «Noen kaller dette det nye arbeidslivet, men dette er ikke nytt. Før kalte vi det løsarbeidersamfunnet. Og dit skal vi ikke tilbake.» Hva synes du om dette utsagnet?

– Det som brakte folk ut av fattigdom, vekk fra under åket, globalt sett, er nøyaktig det samme som gir de utfordringer (og muligheter) som Gahr Støre omtaler. En ny kombinasjon av teknologisk utvikling og grenseløs samkvem som man ikke kan gå i tog for å stoppe. Og løsarbeidersamfunnet var jo ikke et valg som arbeiderne gjorde, men i dag så er det faktisk mange som vil ha en friere stilling. Men jeg har sympati med Jonas, og deler ambisjonen, selv om den kan være «Che Guevara-naiv», at det å bygge miljøer, systemer, i min verden, – bedrifter hvor folks potensial, i fast ansettelse, kommer til uttrykk, er svært ønskelig. Men hvis vi skal være solidariske med også kommende generasjoner, så må vi også i større grad enn før gi arbeidere mulighet til å velge hvordan de selv vil bruke sin tid, sitt intellekt, og sine krefter.