Annonse
Espen Bjørshol, Anja Bjørshol og Ari Behn holder utstilling sammen på Moss Kunstforening.

Tre søsken med liberale veier inn i kunsten

Tre søsken, tre like oppvekster - og tre vidt forskjellige kunstuttrykk. Samlet i én utstilling. Ari Behn og Espen og Anja Bjørshol har inntatt Moss Kunstforening.

Annonse
Moss

Espen Bjørshol (39) med en reise gjennom matematikk. Anja Bjørshol (43) med bygninger, detaljer og romkonstruksjon. Ari Behn (45) med en fargerik, ekspressiv måte å håndtere en livskrise på. Utstillingen er "Tre søsken" og den består av tre søskens helt ulike - og ganske liberale - tilnærminger til kunst.

Tar igjen det tapte

En hel vegg med matematiske utregninger er blitt til 1200 enkeltstående kunstverk skriblet ned på vanlige papirark. Nesten. Ikke enkelstående, for de fungerer som et samlet kunstuttrykk. De viser en reise fra den enkelste matematikken mot det vanskeligste på universitetsnivå. Espen Bjørshol husker hvert enkelt ark, hver eneste utregning, og han er autodidakt. Et motsvar til den tapte lærdommen fra skolen hvor fysisk mishandling fra læreren svekket evnen til læring.

- Når man ser på denne veggen, skjønner man at det sitter et menneske bak som har vært gjennom en prosess, sier Anja Bjørshol om brorens tredjedel av kunstutstillingen, som åpner lørdag. Hun har selv kuratert utstillingen.

- Han tar igjen det tapte. Det er en optimisme, en evne til å gå videre fra det vonde, og hvis man klarer å gå videre finner man en kraft i seg til å skape, sier hun videre, og forteller at verket også er sterkt politisk.

- Hvorfor har vi en så sterk motsand mot matematikk? spør hun.

Matematikk blir en slags kontrast til kunst i seg selv. Der hvor den ene er noe konkret med et fasitsvar, er kunsten mer abstrakt og åpen for tolkning. Diametrale motsetninger, som nå har møtt hverandre i en utstilling.

- Men når man kommer høyere opp i nivå, handler også matematikk om kreativitet, sier Anja.

Espen er utdannet filmregissør, og forklarer kunstverket sitt ved at matematikken er basert på lagvis forståelse.

- Du må kunne denne delen for å forstå den neste delen, og hvis det er noe du ikke kan, så klarer du ikke følge med videre, sier han, og forteller samtidig at det var Anja som så det potensielle kunstverket i utrengningene hans. At det var noe unikt over måten utregningene gjorde seg på papiret. Broren hans mener at matematikken har vært en redning.

- Det fikk ham til å bevare forstanden, sier Ari med spøkefull tone.

Selvportrettet og livskrisa

Videre innover i lokalene til Moss Kunstforening henger bildene til Ari Behn. Den eldste av de tre, lederen i søkenflokken, som Anja kaller ham, men som i denne prosessen har vært lyttende og latt Anja tre inn i regirollen.

- Jeg jobber inuitivt og ekspressivt. Jeg jobber både som forfatter og billedkunstner, og begge deler handler om historiefortelling. Bildene kan bli en inspirasjon til det litterære, det foregår en dialog mellom de to, sier Ari. Han viser spesielt til de to familieportrettene av to voksne og tre barn, hvor den ene voksne er krysset ut på maleriet "Gone". Et uttrykk både for oppveksten og for hans voksne historie. Som på sett og vis er den samme. På den bakre veggen henger tre selvportretter med svært forskjellige uttrykk. En anelse positivitet over det ene, mot en dysterhet over de to andre.

- Alle kunstnere lager selvportretter, og det er min livskrise det her da, forteller Ari stillferdig, og peker deretter videre mot bordet med hans egen livshistorie, hvor han kaller seg rasshølet som livet renner gjennom. Deretter kartet som forteller oss om den fysiske reisen han har gjort i Sahara-området for å foreta den litterære reisen han har gjort som forfatter.

- Det er i møte med andre at man ser seg selv, sier han.

En reise inn i søskenflokken

Tre søsken med de samme foreldrene og den samme oppveksten. Tre søsken som ender med så vidt forskjellige kunstuttrykk; en slags tydeliggjøring av individet inne blant søskene.

- Jeg har gjort litt research, og jeg tror ikke det er en søskentreenighet som har stilt ut som vi gjør her nå, så er det er ganske unikt, fortelle Anja.

- Det handler nok om at våre foreldre hadde mye tillit til oss som individert, sier hun videre -

- Og at vi ble eksponert for kunst som barn, supplerer Ari.

Den lille overgangen

Den siste tredjedelen av utstillingen, tilhører Anja og den handler om former, om bygg og konstruksjoner og om de bitte små detaljene som andre ikke ser, men som vekker en skapertrang i henne.

- Jeg ser det skjønne i små, taktile og subtile overganger, det kan være et lite skjær i asfalten. Tatt ut av sin sammenheng og satt i en annen kontekst, får det en helt ny betydning, sier hun.

Hun forklarer at hun kjenner det fysisk på kroppen hvis noe ikke står riktig plassert i rommet hun arbeider i.

- En professor spurte meg "Hvorfor gjør du dette?" og jeg svarte at det var fordi jeg må.

For å forstå Anja Bjørshols arbeid må man bruke litt tid. Man må la de diffuse, og til dels barnlige fargene få lov til å leke med formene de er satt i. Mønstrene de er plassert i. Materialet de står opp mot. Inspirert av og hentet fra byggeplasser og bygningskonstruksjoner.

- Det er noe litt maskulint over byggeplasser, mens jeg legger noe feminint over det, sier Anja, uten at hun er spesielt begeistret for kjønnsbåsene.

- Ønsker du å gi publikum redskaper for å forstå verkene dine, eller skal det være helt åpent?

- Det er det som er vanskelig med konspetuell samtidskunst. Det trengs nok en forklaring fordi det er uvant, men vi må utfordres til å dvele ved det. Det er nok viktig å gi publikum noen nøkler inn, men det er ikke nødvendig. Man må bare bruke tid, sier hun.

Utstillingen "Tre Søsken" er åpen fra 2. september til 1. oktober og kan oppleves i lokalene til Moss Kunstforening ved kirken i Moss.

Annonse