Nyheter

Snart slutt på Strandgataidyll i Moss

BYHISTORIE: I disse dager (slutten av august 2017) er rivingen av Strandgata i full gang. Det kan derfor være verdt å skrive ned en kortversjon av historien til denne gatestumpen i Moss, som var en idyllisk perle før det store havnelageret ble bygd. Da jeg vokste opp i nabolaget, nærmere bestemt i Værlegata, spilte vi gatefotball ved kurbadet.

Av Paul Norberg
På sjøsiden i Strandgata hadde vi Blå Kors, en liten kolonial, drevet av familien Svendsen, Moss Kurbad, en stor plass for kokslageret til Moss Gassverk og noen boligbrakker.   På den andre siden av gata var det bolighus, av den typen vi i dag vil kalle idylliske, slik vi ofte finner i de mindre Sørlandsbyene. Jeg tror likevel ikke at vi tenkte idyll da vi  måtte bruke utedassene i bakgårdene i Strandgata. Og jeg tror heller ikke at de som bodde i brakkene var særlig lei seg da brakkene etter hvert ble revet. Boligstandarden holdt nok ikke helt mål med det som var akseptabelt på 1950- og -60-tallet. Senere er naturligvis flere av Strandgataboligene blitt rustet opp, og i noen av dem har det også vært drevet næringsvirksomhet.

Gatefotball

Friplassen mellom kurbadet og kokslageret ble en fin grusbane for fotballspill. Vi snekret sammen noen planker, og brukte dem som fotballmål. Og det hendte at vi lagde en løpebane i grusen, og løp om kapp. Det var en fin plass å leke på, og på sommeren var det i tillegg kort vei ned til sandstranda nedenfor Moss Kurbad. Jeg ser nå at dette kan bli en ganske nostalgisk artikkel, og grunnen til at jeg nå tar opp Strandgata i denne spalten, er at de fleste husene i gata nå er i ferd å bli revet. Det har bystyret bestemt. For i dette området er det togtrasé, togstasjon og en moderne havn som skal utgjøre framtida.

"Værlen og Stranden"

I Moss byleksikon skriver Jørgen Ludvigsen at navnet Strandgaden ble bestemt i 1882. Området het i 1841 «Værlen og Stranden». Strandgata går fra Søndre jernbaneovergang til Østre Kanalgate. Ved storstormen i desember 1914 var det springflo på Værla, og vannet dekket gulvet i første etasje i alle husene.

Ifølge Moss Avis for 4. desember 1914 var "hele Gaden stængt av Baadvrag, Trælast, Bryggestumper og Grus i en eneste Forvirring. Baadhavnens Brygger er komplet bortskyllet og kastet paa Land, og med dem fulgte alle Seilbaader, Fiskerbaader og Motorbaader som nu ligger hulter i bulter høit oppe paa Stranden, de flæste i sterkt havarert Forfatning, mange knust i Stumper og Stykker"

Moss Kurbad

Moss Kurbad, bygget i 1838, ble også noe ødelagt i stormen men ble raskt restaurert. Bygningen ble revet i 1968, den var da eneste gjenværende bygning på sørsiden av gata. På løkka vest for Kurbadet kunne barn leke i vannkanten helt fram til 1960-åra. I våre dager er beboernes flotte utsikt mot Værla erstattet av synet av konteinere og det store havnelageret, skriver Ludvigsen. Havnelageret sto for øvrig ferdig bygd i 1970.

Aktivt "rivespøkelse"

Det blir hevdet at Moss har en "ujevn" bestand av gamle arbeiderboliger. Det er to hovedårsaker til dette: Fire bybranner på 1800-tallet og et ganske aktivt "rivespøkelse" fra myndighetenes side. Strandgata i Moss, som grenser mot Værlebukta, har delvis unngått de store omveltningene. Harald Hultengren skriver i boka "Gamle arbeiderboliger i Østfold" at det finnes mange hus mot Værlebukta fra den tida beboerne der ble kalt for strandsittere. Fra 1600-tallet var det vanlig å dele befolkningen i Moss i to grupper; borgere og strandsittere. Fra år 1700 var folketallet i Moss oppgitt til 26 borgere og 51 strandsittere. Dette gjelder menn. Kvinner og barn kom ikke med i statistikken.

Det var mange av strandsitterne som hadde sine yrker knyttet til sjøen. Men det var også smeder, kobberslagere, skreddere og møllere innenfor denne befolkningsgruppen. Området rundt Værlebukta var bebodd ganske tidlig, men den store utbyggingen kom i siste halvdel av 1800-tallet. Mange boliger i Moss er blitt revet gjennom årene, men Strandgata er en av gatene som inntil nå har unngått rivningsspøkelset.

Tettere bebyggelse

Etter hvert som tidene forandret seg ble også boligene i Strandgata endret. Tomtene ble tettere bebygd, for flere av dem var stor nok til på romme mer enn ett hus. Strandgata 3 og 5 var for eksempel en eiendom. Harald Hultengren skriver at den var registrert på skomaker Jansen så langt tilbake som i 1812. Videre var Strandgata 7,9 og 11 opprinnelig en tomt med dagens nr. 11 som eneste hus på eiendommen. Det var en Elling Olsen som eide huset ved byggingen i 1822. Sannsynligvis var det den samme Olsen som bygde Strandgata 7 få år etter.

I Strandgata 9 bodde en av mine beste venner i oppveksten, og jeg ble etter hvert godt kjent med dette huset, som ble bygd i 1850 av Johan Olaf Halvorsen. Alle disse husene har vært forskånet for myndighetenes rivningsiver. Men innen få år vil Strandgata, slik vi kjenner den, først og fremst være å finne i fotografier og skriftlige nedtegnelser.

Port Arthur

Slik er det også med den store Port Arthur-bygningen på den andre siden av søndre jernbaneovergang i Moss. Port Arthur ble bygd som et murhus i 1903. Det ble oppført av NSB som boliger for jernbanearbeiderne, og inneholdt 12 leiligheter, fordelt på tre etasjer. Huset ble bygget av murstein fra Moss teglverk som lå rett i raryggen mellom Fjordveien og Værlegata. Den litt anonyme gata mellom Fjordveien og Steinullbakken heter   for øvrig Teglverksveien. Når byggingen av togstasjonen står ferdig i 2024, vil også dette bygget tilhøre historien. De nye jernbaneplanene i Moss, som inkluderer en stasjon fra dagens søndre jernbaneovergang i Værlegata og sørover, vil fortrenge den gamle gråbeingården. I planene til Bane Nor og Statens vegvesen er det tenkt at kjøreveien til Rockwool-fabrikken vil gå over tomta til det som i dag er Port Arthur.

paul.norberg@dagsavisen.no

Kilder: Harald Hultengren:
 «Gamle arbeiderboliger i Østfold»
 og Moss byleksikon.

Mer fra Dagsavisen