Annonse
PÅ BARNEHAGEBESØK: SV-leder Audun Lysbakken besøkte onsdag Smedhusåsen private barnehage i Rygge og tilbrakte tid sammen med barna, her med fem år gamle Nora som skal begynne på skolen neste år.

- Profittjaget går utover barna

SV-leder Audun Lysbakken møtte ledelse og ansatte i en privat barnehage i Rygge, som forteller at de hele tiden går på akkord med egne verdier og slår fast at kampen for å overleve mot store barnehagekjeder går på sikkerheten løs.

Annonse
Moss

Av Silje Louise Waters

Debatten om velferdsprofitører har vært spiss denne valgkampen, og SV er blant dem som kjemper mot disse. Onsdag var SV-leder Audun Lysbakken på besøk ved Smedhusåsen private barnehage i Rygge.

Med ledelse og ansatte hadde Lysbakken en dialog om det de ansatte mener gjør det vanskelig å være en ideell, private barnehage i dag. De sier at de kjemper mot store barnehageeiere som blant andre Læringsverkstedet, FUS, Norlandia og Espiria.

Royne Berget er daglig leder i Smedhusåsen barnehage, og kjenner på kroppen hvor vanskelig det er å drive den private, foreldreeide barnehagen på så lite midler som de har per i dag.

- De store kjedene har doblet antall barnehager på få år, det skjer så fort, og grunnen er at det er store forskjeller mellom kommunene. For eksempel i Rygge kommune er det jo lavt tilskudd til barnehagene, og da ser vi nå at tre av barnehagene er solgt til Læringsverkstedet bare det siste året. Jeg skjønner dem som selger, for du orker ikke stå med ansvaret alene og du jobber hele tiden med hodet mot veggen og med dårlige tilskudd. Det er kjempetrist, synes Berget.

- Kan ikke ljuge

Kommunene bestemmer selv hvor mye midler som skal tildeles barnehagene, og i Rygge er tildelingen såpass lav at Smedhusåsen har måttet øke antall barn på hver avdeling.

- Barnehagene har vært enten nødt til å si opp folk eller ta inn flere unger for å få hjulene til å gå rundt, og det er forferdelig frustrerende, sier Berget, og får støtte av Lise Bunæs Pedersen, som er pedagogisk leder ved en av avdelingene i barnehagen.

- Ja, jeg har vært her i ti år. De siste to årene har vært ganske heftige. Kommer det ikke større tilskudd, tror jeg mange fagfolk forsvinner, for de orker ikke mer. Og det er ikke holdbart slik det er nå, med 26 barn på avdelingen vår. Det er verken plass eller voksne til det. Vi ønsker jo at det skal se greit ut for foreldrene, men vi kan ikke stå her og ljuge heller. Nå er vi ærlige og sier hvordan det er: Vi gjør det beste ut fra det vi har, men sikkerhetsmessig er det ikke greit i det hele tatt, og vi går på akkord med egne verdier hele veien, forteller hun.

For både Lysbakken og barnehagens daglige leder er det viktig å understreke at det er et stort skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle barnehager innenfor den private sektoren.

Smedhusåsen-sjef Royne Berget skrev tidligere i sommer følgende flammende kronikk, som sto på trykk i Dagsavisen Østfold:

KRONIKK: - Vi trenger en revolusjon

- Vi er for private barnehager, men problemet i dag er at det ikke er en skikkelig regulering på hvordan de offentlige midlene skal brukes, og det er derfor eierne også kan ta dem ut i profitt. Vi har altfor dårlig kontroll, mener Audun Lysbakken, med støtte fra de ansatte i barnehagen.

- Et eller annet sted må pengene hentes fra, og det vil over tid gå utover kvaliteten. Bemanningen og kompetansen i barnehagene skal opp, men jo mer profittjag det blir, jo vanskeligere blir det å sikre den kvaliteten. Profittmotivert drift vil alltid føre til at kostnadene dyttes ned, og det går utover barna, påpekte Lysbakken på Rygge-besøk, og understrekte samtidig at det ikke er ment som et fnugg av kritikk mot dem som er ansatt i de kommersielle barnehagene.

Lysbakken mener det er åpenbart at det trengs mer statlig styring.

- Med mer statlig styring følger det mer penger, men det er de kommersielle imot, for da blir det vanskeligere å ta ut profitt, påpeker han.

- Handler ikke om gründerkvinner

De som er for velferdsprofitt, hevder at SV med sin politikk angriper kvinnelige gründere, for dem finnes det mange av i velferdsbransjen. Dette reagerer de ansatte i Smedhusåsen på. 

- Jeg kjenner jeg blir provosert av den debatten. De snakker hele tiden om «de kvinnelige gründerne», og jeg kjenner at jeg spyr, for dem er det ikke flere igjen av. De er kjøpt opp for lenge siden og det er bare et mindretall av dem. Og det er de som driver slik vi gjør. De små, private barnehagene. Så det forhistoriske argumentet der er ikke i kontakt med virkeligheten. De skyver oss foran seg, mener Gunn Melby Refsnes, som er barnehagelærer og styrerassistent.

Vil presse Ap

Lysbakken mener at noe må skje nå, og spår at de enkeltstående private barnehagene om få år vil være spist opp av de kommersielle kjedene. Han akter å utnytte Arbeiderpartiets behov for å få samlet et regjeringsflertall for å få gjennomslag i denne saken.

- Ett av hovedkravene vi stiller for å skrive under en avtale med Jonas Gahr Støre til høsten, er at vi skal fjerne profitt fra barnehage, barnevern og asylmottak. Det ser veldig realistisk ut at vi kan få et flertall der Ap vil bli avhengig av oss, så jeg tror at vi er veldig nær å få til dette. Og det er det riktige øyeblikket, vi ser at pengene er begynt å rulle i feil retning, men vi er ikke kommet dit hvor de er kommet i Sverige - hvor velferden er blitt gjennomkommersialisert. Kommer vi dit, og det gjør vi om få år hvis ikke vi gjør noe nå, vil de store aktørene ha en samfunnsmakt som gjør at det vil bli veldig vanskelig å gjøre noe med det, sier SV-lederen.

Han avslutter med å forsvare sitt partis kampsak:

- Vi merker at vi har utfordret noen mektige krefter her, for denne debatten er blitt så enormt spiss og følelsesladd, men jeg synes egentlig ikke at det vi foreslår er så enormt radikalt. Det er et veldig enkelt og fornuftig prinsipp om at hver krone som bevilges til barnehage skal gå til barna, sier han.

- Det gjør vondt, altså

Royne Berget er enig med SV-lederen.

- Det som er trist, er at vi, på grunn av lave tilskudd, blir presset til å ha den samme dårlige bemanningen som dem som vil tjene penger på det. Og det er vondt, altså. Det går på helsa løs fordi vi brenner for yrket vårt, vi er glad i barnehagen vi har jobbet ved i mange år. Hvis man hadde hatt bedre tilskudd, så hadde vi kunnet gå ned på barnetallet, og da ville det blitt veldig synlig hvem som hadde fortsatt å ha høye barnetall og synlig hvor pengene går. Hvis jeg som daglig leder skulle tjent en million mer enn jeg tjener nå, hvor skal de hentes fra? Jo, det er jo fra driften og fra barna. Det må folk skjønne, sier Berget.

Bemanningsnormen i dag sier at man kan ha 18 barn over tre år per pedagog, og ni barn under tre år per pedagog.

Annonse