SVs førstedame

SV-veteranen har vært medlem av partiet «hele livet». Men engasjementet til May Hansen har ikke dabbet av, selv om hun har passert 60: Det er ifølge henne selv like sterkt som da hun trosset familiens Arbeiderparti-tradisjon og meldte seg inn i SV på 70-tallet.
– Det var ikke mine holdninger som var endret, det var Ap som forandret seg. Da måtte det bli SV på meg, forteller Hansen.

Foran høstens valg er hun igjen innstilt som nummer én på SVs valgliste. Partiet har alt annet enn en sterk posisjon nasjonalt, men førstedama har tro på at partiet kommer over sperregrensa i Moss.
– Målet er å få inn én SV-er til i bystyret. Da har vi doblet antallet, sier hun lattermildt.

Grønn utfordrer

Hansen mener at en stemme til SV vil kunne være viktigere enn en stemme til Ap, som SV risikerer å miste unge velgere til.
– Dersom folk i Moss vil ha flertall på venstresida, må de stemme på SV og Rødt også. Hvis mossinger vil ha byens første kvinnelige ordfører på venstresida, må de kjenne sin besøkelsestid.

I tillegg blir nykommerne i Miljøpartiet De Grønne (MDG) etter alt å dømme en sterk utfordrer til SV, som også markedsfører seg om et miljøparti. Hansen mener likevel det er én viktig forskjell på de to:
– Vi er enige om mye når det gjelder miljø, men når MDG nekter å si om de støtter venstre- eller høyresida, vet jo ikke folk hva de stemmer på. Dessuten er miljøsaken, etter mitt syn, ikke forenelig med høyresidas markedstankegang og den borgerlige politikken, sier SV-eren.

Mindre til politikerne, mer til innbyggerne

Hvis May Hansen hadde vært allmektig ordfører for én dag, er «å reversere dårlig Høyrepolitikk» det første hun ville gjort.
Fro selv om miljøsaken er viktig for henne, er det den borgerlige helse- og sosialpolitikken som smerter mest.

– Trepartssamarbeidet skal gjeninnføres, kuttene i helsesektoren reverseres, og tjenestene som er konkurranseutsatt og privatisert, skal tilbake i kommunal regi, sier hun.

I tillegg til helse og eldreomsorg, vil Hansen bruke mer penger på både kultur og skole.
– SFO- og kulturskoleprisene har gått opp, samtidig som min «politikerlønn» har blitt høyere. Det går ikke an. Begge må ned igjen. Eiendomsskatten skal finansiere dette, i tillegg til at kommunen faktisk sparer penger på for eksempel å av-privatisere Orkerød sykehjem igjen, sier Hansen engasjert.

Og nettopp engasjementet beskriver hun også som en av sine politiske svakheter.
– For noen blir det kanskje for mye. Folk tror jeg er sint, men det mener jeg selv at jeg absolutt ikke er, sier hun og ler.