Til topps på Sotåsen

Av Linken Raeng

Grusveien leder sørover gjennom en fuktig og dunkel skog. I disse traktene er det en del sopp om høsten. Enkelte steder langs veien ligger gamle, døde trær overgrodd med lav. De ser spøkelsesaktig hvite ut og vitner om at her får naturen gå sin gang.

Se turfakta til høyre. 

Før bommen nederst i bakken viser et severdighetsmerke vei opp i åssiden. Det smale tråkket fører inn gjennom et område med masse gress. Her renner også en mindre bekk i retning Glomma. Etter en kort vandring begynner vi på klatreturen; blåmerket sti følger en fjellside der lange, mosegrodde trerøtter snor seg mellom større steiner. Dagslyset siles forførerisk gjennom trekronene. Innimellom streifes vi av korte lysglimt.

LES OGSÅ: Til topps i Moss

Øverst i den bratte fjellsiden troner en kjempestein. Den står perfekt plassert; som en bauta markerer den inngangen til fornminnene. Stien går gjennom lyngen og ut over fjellet mot de store røysene. Det er flere hauger her, og følelsen av fortid, ærbødighet og høytid er sterk. For en fantastisk hellig plass! Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette stedet ble valgt til gravlegging; her kunne jo de døde «skue ut over hele verden». Glomma, som er 611 kilometer lang og Norges lengste elv, strekker seg ut i to retninger og forsvinner i det fjerne. På hver side av elva vokser skogen nesten helt ned til vannkanten, og spredte jorder fyller ut feltene innimellom.

LES OGSÅ: Spennende på bilkirkegården i Båstnäs

Vi finner nok en røys – dog en omstablet sådan – ved å følge blåmerket sti opp på Sotåsen; den går rett opp den svært bratte fjellveggen innenfor røysene.

Utsikten helt oppe på toppen er fantastisk og vel verd strevet. Vi ser fra bålplassen ved den ytterste knausen ut over Glomma, bort til Furuholmen og Tunøya og innover skogene i øst. I området er det spor etter tømmerfløtingen på elva. Rundt midten av 1800-tallet ble en bergelense anlagt ved Furuholmen i forbindelse med tømmerfløtingen. Etter hvert ble den erstattet med andre, blant annet kom det en lense ved Glennetangen. Denne var i drift fra 1938 til 1985. Høydepunktet for tømmerfløtingen kom i 1952 da hele 13 millioner stokker passerte Glennetangen lense.

Linken Raeng har skrevet den nye turboka «Turperler i Østfold og Bohuslän» på Ask forlag. Hver fredag deler hun fine turer fra boka med våre lesere. Flere turtips finner du på www.turperler.wordpress.com.