Annonse
STARTET KRONERULLING: Rygge Airport AS går utradisjonelle veier for å stable driften av nye Moss lufthavn Rygge på bena.

Omdømmeekspert om kronerullingen: – Virker ganske useriøst

Tigging av småpenger til flyplassen i Rygge kan gi inntrykk av at de økonomiske musklene ikke er på plass, mener Elizabeth Hartmann.

Annonse
Lokale nyheter

Den profilerte omdømmeeksperten jobber som PR-rådgiver for Siste Skrik Kommunikasjon. Hun er skeptisk til effekten av kronerullingen, som Dagsavisen Østfold omtalte i fredagens papirutgave og på nett onsdag. I kommentarfeltet til saken på Moss Dagblads Facebook-side er mottakelsen delt. Flere synes initiativet er useriøst.

Rygge Airport AS (RA) må ha 7,5 millioner kroner i startkapital innen utgangen av februar for å fortsette jobben med å gjenåpne Moss lufthavn Rygge. I fjor gikk 29 investorer inn med 50.000 kroner hver. Nå har RA startet en kapitalutvidelse med minstetegning på 50.000 kroner for aksjonærer. I tillegg startet selskapet en kronerulling, hvor folk gis anledning til å sende penger via Vipps eller direkte til konto.

– Min første tanke er at dette virker ganske useriøst, sier Hartmann.

– Sender et dårlig signal

Hun påpeker viktigheten av åpenhet og tydelig informasjon om hva støttespillere kan forvente av en gjenåpning. Ikke minst bør RA tydeliggjøre hvor mye som mangler for å komme i mål, mener hun.

– Da er det lettere å skape tillit. Det farligste for ikke å lykkes med finansieringen er om alle blir sittende på gjerdet og vente på andre bidrag.

– Man kan tenke både med hjertet og med hjernen her. Tenker man med hjernen, spør man seg kanskje om hvor de økonomiske musklene er i dette prosjektet, dersom de trenger småpenger fra folk i gata. Det sender et signal om at det ikke er nok risikovillig kapital i prosjektet, sier hun.

På Moss Dagblads Facebook-side er meningene delte. «Ønsker veldig gjerne flyplassen tilbake, men at noen bare skal vippse penger for å få startet opp en flyplass virker litt useriøst spør du meg», skriver én av skeptikerne, mens flere andre støtter opp om initiativet.

– Kan bli dråpen

Daglig leder Knut R. Johannessen i Rygge Airport mener slike reaksjoner beror på misforståelser, og mener de har kommunisert tydelig hva pengene vil bli brukt til.

– På nettsiden vi har laget for å imøtekomme ønsket om kronerulling, informerer vi om hva slags flyplass vi har tenkt Rygge skal være. Det har også vært kommunisert en rekke ganger at målet er å gjenreise flyplassen og rutetilbudet tilnærmet slik det var, og på sikt jobbe for å utvikle rutetilbudet. Det økonomiske opplyser vi også om på nettsiden. Målet er at større og mindre aksjonærer skal dekke inn cirka fem millioner kroner, som er minstekravet. Og dersom for eksempel det kommunale bidraget er på to millioner, vil vi mangle 500.000 kroner. Da kan kronerulling bli dråpen som gjør at alt går i boks, svarer Johannessen, og presiserer:

– Det er RA som mottar pengene, men vi har bare lagt til rette for at folk kan bidra etter å ha mottatt flere slike forespørsler. Det er folks engasjement som har startet det. Dessuten har vi sagt at penger fra kronerullingen blir en ren bonus, og ikke noe vi har kalkulert med i budsjett.

– Betyr det at små bidrag egentlig ikke trengs?

– Nei. Dersom vi får en overtegning av aksjonærer, vil gaveinntekter bli satt i et beredskapsfond, slik at giverne uansett vil bidra til flyplassdriften, svarer han.

– Fullt lovlig

Omdømmeekspert Hartmann er ikke bare skeptisk. Hvis folk tenker med hjertet, som hun betegner det, kan kronerullingen slå positivt ut.

– En synliggjøring av engasjementet blant folk kan inspirere aksjonærer til å gå inn med det som mangler, påpeker hun.

Kronerullingen er juridisk sett uproblematisk, ifølge partner Filip Truyen i advokatselskapet Wikborg Rein.

– Gaver til et selskap gir ingen rettslige problemstillinger, så lenge det dreier seg om støtte uten tilknyttede vilkår, og ikke en aksjeemisjon. For de som ønsker å bli eiere vil det derimot gjelde regler om tegning av aksjer, sier han.

Leder ved Institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, professor Tore Bråthen, har heller ingen betenkeligheter.

– Jeg synes det høres som en smart modell, å definere en grense for småaksjonærer. Og det er fullt lovlig. Lovlig er også kronerullingen, som blir for gaver å regne, men dette blir vel mest symbolsk, vil jeg anta. Det positive er at det kan bidra til å skape lokalt engasjement og positive holdninger til prosjektet, sier han.

Annonse