Annonse
Fikk satse: Takket være mannen Einar, kunne Lisa Aisato (36) satse på å livnære seg som illustratør for snart ti år siden. I 2007 ga hun ut en slags kjærestebok, som hun hadde tegnet til den samme mannen i hemmelighet, fordi hun var så forelsket i ham. Siden den gang har det kommet bøker på løpende bånd.

– Føler meg ikke som en kunstner

Lisa Aisato har 30 barnebøker bak seg, og for første gang opplever hun at interessen er større i utlandet enn hjemme i Norge.

Annonse
Lokale nyheter

«Jenta som ville redde bøkene» er tittelen på boka som ble gitt ut denne høsten. Om en jente som lurer på hva som skjer med alle biblioteksbøkene når ingen leser dem. Med Klaus Hagerup som forfatter og Lisa Aisato som illustratør, har boken allerede nådd ut til 17 land, og det er før den er blitt eksponert for det engelske markedet.

– Det er veldig stas! Boka har fått litt oppmerksomhet i Norge, men det har eksplodert i utlandet, og det er nytt for meg, sier illustratøren Lisa Aisato, som er bosatt på Skjærhalden på Hvaler.

– Hva er den største forskjellen på å jobbe alene og å jobbe med andre?

– Jeg har illustrert over 30 bøker og har bare skrevet fem-seks helt selv. Men med Klaus Hagerup har det vært et veldig fint samarbeid hvor han kom med teksten og jeg begynte å illustrere. Men når jeg jobber med meg selv begynner det alltid med en tegning. Kanskje bare en krusedull, forteller Aisato.

Hun har altså mange utgivelser bak seg, blant annet «Mine to oldemødre», «Odd er et egg» og «Snart sover du». Sistnevnte har Aisato laget sammen med søsteren Haddy N’jie.

Ikke i tiden

Denne helgen tilbakela hun et julemarked hvor hun stilte ut og solgte bilder fra noen av barnebøkene sine, men primært fra den ni år lange karrieren hun har som illustratør for Dagbladet.

– Det ligger en slags håpefull sårhet i mange av bøkene dine?

– Ja, jeg prøver å lage bøker man kan lese på flere plan. Det har bare blitt sånn, og det er sikkert et kjedelig svar, men jeg jobber bare i den retningen hvor det går, på en måte.

For tiden jobber Aisato med en bok som vil være ganske annerledes fra det vi har sett fra henne tidligere. Mye tøys og tull. I tillegg til at det kommer en julebok til neste jul.

– Det er veldig i tiden at barnelitteratur skal være så pedagogisk, men det er ikke din drivkraft, virker det som?

– Jeg føler ikke at jeg er så veldig i tiden, verken i illustrasjoner eller tekster. Jeg lager bare det jeg synes er fint. Jeg kjøper andres barnebøker, og hvis det er en god bok, kan det gå begge veier; jeg kan bli veldig inspirert, eller veldig motløs og tvile på det jeg selv lager. Noen ganger føler jeg at YES! – jeg har funnet min egen vei, mens andre ganger er jeg helt på bærtur. Har jeg en veldig dårlig dag kan jeg til og med bli lei meg hvis jeg får en hyggelig mail fra noen, for da er jeg redd for at jeg kommer til å skuffe dem neste gang.

Mest illustratør

Lisa Aisato har tegnet hele livet, og de to første bøkene hennes ble til bak disken i en butikk hun jobbet i. Etter det satset hun for fullt på virket som illustratør.

– Jeg kaller meg illustratør, ikke kunstner. Ordet kunstner er litt opphøyd, mens illustratører står litt mer med beina på jorda, det er et slags håndverkeryrke. Men man må gjerne kalle meg billedkunstner altså, det er veldig hyggelig det, ler den populære barnebokillustratøren. Eller kunstneren.

Annonse