Moss

Landstad og Landstad i Østfold

Hvis du snakker om Magnus Brostrup Landstad i Moss, er det mange som øyeblikkelig vil tenke på Helly Hansen. I resten av landet er det presten som vil bli husket. Forklaringen er enkel. Mossingen M.B. Landstad er oldebarn av den meget kjente presten og salmedikteren.

Av Paul Norberg

De har samme for- og etternavn. Men «den yngre Landstad» var slett ikke salmedikter. Han var ingeniør, teknisk direktør og byhistoriker i Moss. Han ble ansatt som kjemiker ved Helly-Hansen A/S i 1934. Magnus Brostrup Landstad spilte en sentral rolle da Helly Hansen i 1950-60-årene gikk inn i plastalderen. Han ble født i 1905 og døde i 1997.

Datafrelst

Landstad var hele tida et søkende menneske og nysgjerrig på alt nytt. Jeg husker et intervju med ham i Moss Dagblad i 1995, den gang dataalderen fortsatt var i sin spede begynnelse. Da meldte han seg på et datakurs for å lære å håndtere denne nye teknologien. Landstad var den gang 90 år.

Mossemodellen

Men M.B. Landstad i Moss satte også spor etter seg på flere områder. Han var en foregangsmann i samarbeidet mellom industri og skole både i Moss og i landsmålestokk. Som formann i Moss Industriforenings komité for kontakt skole og industri, ledet han arbeidet med å skape forståelse hos ungdomsskolens elever for hva industrien kan gi dem av oppgaver og utfordringer. Landstads innsats lå til grunn for «Mossemodellen», som Norges Industriforbund adopterte, og som fra 1975 ble det formelle grunnlag for samarbeid mellom næringsliv og skole over hele landet. Dette har medført at alle elever i ungdomsskolens siste klassetrinn skal ha en ukes praksis på en arbeidsplass. Han ble æresmedlem i Moss Industriforening for sitt arbeid på dette felt.

Lokalhistoriker

M.B. Landstad gjorde også en stor lokalhistorisk innsats med forskning, foredrag og dokumentasjon om byutvikling, be­­­drifts­­­historie og slekters historie, og han nedla et betydelig arbeid med sikring av lokalhistorisk kildemateriale. Han var blant annet medlem av bokkomiteen for alle tre bind av «Moss Bys Historie». Han var æresmedlem i Moss Ættehistorielag, og skrev boka «Helly-Hansen i hundre år» i 1977 sammen med Mentz Schulerud. Han representerte Moss Høyre i flere perioder i Moss bystyre. Under annen verdenskrig var han sambandssjef i MILORGs distrikt 11 (Østfold). Magnus Brostrup Landstad fikk H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull i 1977, og han var den første vinneren av Mossianaprisen i 1984. Mossingen M.B. Landstad døde i 1997.

Presten og salmedikteren

Men så var det den mer landskjente Magnus Brostrup Landstad da. Presten med salmeboka som alle tidligere skoleelever hadde et spesielt forhold til. Fra den gang det var et krav om at alle skoleunger skulle kunne minst 50 salmer da de gikk ut av det som den gang het folkeskolen. Pugging av salmevers var en obligatorisk øvelse i klasserommene, og de aller fleste skoledagene startet med salmesang. Da var det Landstads salmebok som gjaldt.

Magnus Brostrup Landstad ble født i Maasø i Finnmark 7. oktober 1802. Han døde i Christiania 8. oktober 1880. Og prestekallet kom nok tidlig. For han var sønn av sognepresten Hans Landstad og Margrethe Elisabeth Schnitler. Magnus Brostrup holdt seg til prestestanden da han valgte seg en hustru. Han ble gift med Hadelandprestens dat­­ter, Wilhelmine Margrete Marie Lassen. Det er heller ingen tvil om at M.B. Landstad må ha vært en svært aktiv prest. Han var kapellan i Gausdal, sogneprest i Kvitseid og Seljord. Og i en 11 års periode, fra 1848, havnet han vårt fylke. Han ble sogneprest i Fredrikshald. Det var i denne perioden han fikk det offentlige oppdraget med å utgi en ny salmebok i Norge. I 1852 ble han fritatt for vesentlige deler av sitt prestearbeid for å jobbe med salmeboka. Han brukte ni år, og hele 65 av salmene var hans egne. Landstads salmebok ble etter hvert innført over hele landet, og ble enerådende ved siden av Nynorsk salmebok.

Språket var viktig

I boka «Minnesmerker i Halden og på Fredriksten», forteller forfatter Erling Børke følgende om salmen «Jeg vet meg en søvn»: Han diktet dette da han satt ved hjørnevinduet tvers over gaten for Nordsiden kirkegård, den nåværende Busterudparken, hvor han 9-årige datter nylig var blitt begravet.

M.B. Landstad var svært opptatt av det norske språket, og han jobbet mye sammen med Ivar Aasen, som er kalt nynorskens far. Landstad opponerte ofte mot ord og uttrykk som ble brukt, og han forsøkte å fjerne tyske og danske ord fra det norske språket. Han hadde også sterke meninger om ulike dialekter. Og mente blant annet at dialekten i Halden, var «mindre ægte» enn dialektene i fjellbygdene. En kjepphest hos Landstad var at ordet «som» brukes lite i norsk, og derfor kan sløyfes helt. Dermed skrev han «Du er den Enest, frelse kan». De fleste ville nok ha brukt skrevet «Du er den Enest, som frelse kan».

Elsket av haldenserne

Selv om Magnus Brostrup Landstad var kritisk til dialekten i Halden, ble han høyt skattet av haldenserne. I 1932 ble det tatt initiativ til å reise en bauta over ham ved Immanuelskirken. Det var KFUM som besluttet å samle inn penger til et slikt minnesmerke. Bautaen ble innviet på 100 års dagen for innvielse av Immanuelskirken, 5. september 1933. Bautaen er av Iddefjordgranitt, og laget av steinhogger Simensen. En vei i Halden er også oppkalt etter Magnus Brostrup Landstad. Landstadveien strekker seg fra Rådyrfaret til Båstadlundveien.
I oktober 2002, på 200 års dagen for salmedikterens fødselsdag, avduket prinsesse Märtha Louise et nytt minnesmerke av Magnus Brostrup Landstad, også det utenfor Immanuelskirken. Tor Lindrupsen fra Kråkerøy har laget denne bautaen.

Kilder:
Erling Børke:   «Minnesmerker i Halden og på Fredriksten».
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Wikipedia.

paul.norberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen