Annonse
Rygge-ordfører Inger-Lise Skartlien (Ap) og mosseordfører Tage Pettersen (H) får gjennomgå av artikkelforfatteren. FOTO: MARTIN NÆSS KRISTIANSEN

Kan vi stole på våre politikere?

DEBATT: Som mangeårig innbygger i både Moss og Rygge kan man ikke unngå å registrere en godt synlig mangel på holdninger blant våre folkevalgte. Disse er erstattet av masse retorisk tomgangsprat og valgløfter. Som stemmeberettiget nordmann kan jeg ha meninger om våre politiske ombudskvinner og menn, om nødvendig i full offentlighet. Det er bra og kalles demokrati. Og husk: Dere jobber for oss velgere og ikke omvendt, skriver Ryggemannen Sverre Been i dette leserbrevet.

Annonse
Moss

LESERBREV: Utgangspunktet er ikke at alle politikere er upålitelige og arrogante, det ville bli å rette baker for smed. Det finnes gudskjelov fortsatt politisk engasjement uten økonomisk profitt som personlig hovedmål. Det er tross alt håp for lokaldemokratiet hvis makteliten (den part som til enhver tid utøver makt) framstår som litt mindre arrogante i forhold til realpolitiske saker. Eksemplifisert som følger: Havneutbygging, jernbaneløsning, trafikkløsning Bastø Fosen, rasering av friluftsområdet ved Molbekk, miljøvern, kommunesammenslåing/folkeavstemning samt flyplassaken. Problemet er at mange av disse sakene er forsøkt kamuflert som nødvendig utvikling og skal gjennomføres som politiske prestisjeprosjekter – koste hva det koste vil. Resultatene blir som regel av svært tvilsom karakter og regningen er det til sjuende og sist vi innbyggere som får, enten vi vil eller ikke.

Velkommen etter, Wiborg

I fjor høst ga stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) uttrykk for bekymring over utviklingen i hjembyen. Først nå i valgkampen oppdager han at byen han er oppvokst i snart vil opphøre å eksistere i den formen han kjenner. Kjære Wiborg: Velkommen hjem og velkommen etter. Burde du kanskje ha brukt din stemme som stortingspolitiker til å slåss for hjembyen din før den er borte? Engasjement etter at prosjektet er gjennomført blir for symbolpolitikk å regne, og det har vi mer enn nok av.

Tafatthet

Mange undres også over den påfallende tafattheten og manglende evne/vilje vekslende bystyrer i Moss har utvist i forhold til hva som burde hatt absolutt førsteprioritet for byens ve og vel. Resultatene av en eksplosjonsartet trafikkutvikling på ferjesambandet Moss-Horten burde hatt prioritet foran alt annet. Det virker som om det har vært helt umulig å etablere en felles strategi i saken og fatte et vedtak om tunnel fra ferjekaia til E6 og jobbe målrettet for dette. Denne saken har versert i snart en generasjon og har så vidt meg bekjent ikke avstedkommet noe som helst håndgripelig og etterrettelig resultat. Vi skriver 2017 og trafikkaoset bare fortsetter. Kan dere være bekjent av dette stort lenger nå? Det virker som om løsningen på trafikkøkningen fra ferjene skal løses med tillatelse til å kjøre enda flere trailere og personbiler inn i byens sentrum. To nye superferjer med større kapasitet kan da umulig være veien å gå hvis våre folkevalgte ønsker å ivareta byens innbyggere på en ansvarlig måte. Skjønt ansvarlighet blir kanskje feil ord i denne sammenheng, når hele utviklingen oser av maktarroganse og et godt regissert ordforføreri.

Ute av kontroll

Hva gjelder jernbaneløsning og stasjonsområdet i Moss, framstår forslaget som er presentert som megalomant, ikke stedstilpasset og fullstendig ute av kontroll. I den forstand at det næringslivet det var ment å skulle betjene ikke lenger eksisterer. Mølla og Steinulla bruker trailere og M. Peterson er historie. Hva gjenstår da å flytte på skinner i Moss? Jo, arbeidspendlere til og fra Oslo. Bidra heller til en trivelig by å leve i når disse pendlerne kommer hjem om kvelden og ikke bruk de begrensede sentrumsnære arealene til en plasskrevende jernbaneløsning. Har dere hørt om kost-nytteverdi? Få jernbanen ned i fast fjell, så unngår Bane Nor graving i ustabil leire og riving av «halve Moss». Dette ville bidra til en løsning for framtiden – til lavere kostnader. Man er fristet til å vise til fjellvettreglene som anbefaler å snu i tide eller alternativt grave seg ned på dertil egnet plass, fortrinnsvis ikke midt i byens sentrum, da, selvfølgelig. De eneste bivirkninger dette ville ha var frigjøring av sentrumsnære arealer og noen gnagsår på prestisjetunge politikerneser.

Stålvegg av konteinere

Når det gjelder de forannevnte pendleres hjemkomst til bostedskommunen Moss kan følgende sies: Kom med Bastø Fosen fra Horten. På vei inn i Værlebukta blir man nesten overveldet av den massive stålveggen av konteinere som reiser seg på Værlebuktas østside. Velkommen til badebyen Moss, formelig skriker den glorete installasjonen mot oss. Skjønt badeby og badeby – hvem orker å svømme rundt i leirsuppe og plastavfall fra Follotunellen som strømmen drar med seg i alle retninger? Havnestyret med Gretha Kant i spissen bør ta seg en tur med ferja for å bivåne sitt verk. Å ødelegge så store arealer for så få arbeidsplasser virker helt absurd på vanlige mennesker. Moss begynner i mistenkelig grad å ligne på en krympet utgave av Rotterdam, hvor bading er for ekstremsport å regne. Har havnestyret og Kant fått blankofullmakter til å ødelegge Værlebukta og omliggende områder for all framtid? I så fall er det mest redelig å la byens borgere få vite navnene på de ansvarlige politikerne, så maktutøverne kan fjernes ved neste korsvei. Sanseløse politiske drømmerier à la Barcode burde de folkevalgte holde seg for gode til. Når det gjelder kommunesammenslåing, burde de folkevalgte hatt gangsyn nok til å forstå at de har tråkket ettertrykkelig i salaten. Ordfører i både Moss og Rygge hevder rett til å ignorere folks demokratiske rettigheter. Er dette en ønsket utvikling, eller er våre folkevalgte kun «nyttige» idioter for Sanner og co? Resultatet av valget 2017 bør derfor reflektere om vi som er politikernes arbeidsgivere ønsker en slik utvikling eller ikke.

Sverre Been
Lokalpatriot, Rygge

Annonse