Dagsavisen.no / Meninger /
Er Norge en miljøsinke? 6 kommentarer
Mange stiller spørsmålet om ikke Norge er en miljøsinke. Til dette må man
svare et rungende ja. Vi hører til blant verstingene i Europa.
Debatt
Nils Heggemsnes
Nils Heggemsnes førsteamanuensis ved HiO, pensjonert
Jeg skal søke å bevise dette nedenunder med noen få, men velvalgte eksempler.
1. Jernbanen
Jernbanen i Norge er i en sørgelig forfatning. Til tross for at jernbanen er det eneste transportmiddel som miljømessig kan ta kampen opp mot den sterkt miljøødeleggende bil- og flytrafikken her i landet, er bevilgningene til jernbanen nesten latterlig lave i forhold til de land i Europa som det er naturlig å sammenligne seg med. Det kan nevnes at i sentrale land som Sveits og Østerrike satser man 5 – fem – ganger så mye per innbygger på jernbanen som i Norge. Videre at Spania og Frankrike har innledet en storoffensiv for å få et fullstendig lyntognett mellom alle storbyene med sikte på et flytritt innenriksnett. Lignende tanker fremmes stadig i Tyskland og i andre sentraleuropeiske land.
2. Vannkraft
Ikke noen land har så mye utnyttbar vannkraft per innbygger som Norge. Vi kan, om alle vannfall bygges ut, produsere minst dobbelt så mye strøm fra denne energikilden som i dag. At dette ikke gjøres kan neppe bygge på realistiske forutsetninger. Dersom vår tilgjengelige vannkraft tas i bruk kan vi med ett slag stoppe all fyring med olje både på land og på oljeplattformene.
3. Vindkraft
Med vår lange og forblåste kyst har vi bedre forutsetninger for å bygge ut nye vindmølleparker enn noe annet land i Europa. At dette ikke gjøres går over mange menneskers forstand. Vi bør her ta eksempel av Danmark og Nord-Tyskland, der nye vindmølleparker ser dagens lys hver måned.
4. Havkraft
Denne energikilden ligger like utenfor vår stuedør, langs hele Kyst-Norge, og er klar til å tas i bruk. Bare den politiske viljen til å gjøre dette mangler.
5. Elektriske biler
For noen år siden begynte man produksjon av elbiler på Romerike. Denne virksomheten er nylig lagt ned. Senere har denne utviklingen skutt fart ellers i Europa, men ikke her. Regjeringen bør snarest mulig sette i gang ny produksjon eller garantere for et privat firma.
6. Bosetting
Dersom man ønsker mindre energibruk bør man få i gang store prosjekter med konsentrert bebyggelse. Neppe noe er så miljøfiendtlig som at folk bor langt fra arbeidsplassene sine og lager svære bilkøer. Dette er man vitne til hver dag i Oslo-området, til dels også i de andre større byene i Norge.
7. Køprising
For å få bilkøene ned i de større byene er man etter min mening nødt til å innføre køprising – dyrere bilavgifter i rushtidene om morgenen og på ettermiddagen. Dette er gjort i flere byer i Europa med godt resultat. Dette må ikke føre til at bomavgiftene øker. Pengene bør derfor benyttes til å ta bort bommene der de ikke tjener annen hensikt enn å berike statskassen.
8. Hurtigbåter
Et annet tiltak for å få bort noe av person- og lastebiltrafikken i distriktene er å subsidiere hurtigbåttrafikken i Kyst-Norge, til dels også å bevilge mer penger til Hurtigruten, slik at denne slipper å sende moderne skip til fjerne farvann for å tjene penger.
9. Sjøtransport
Det må være et mål i seg selv at mest mulig av trafikken her i landet går sjøveien. Derfor bør dyre los- og havneavgifter settes drastisk ned og kystrutetrafikken kraftig subsidieres. Det er en skam at skipsfartsnasjonen Norge forbigås av stadig flere europeiske rederier.
10. Fjernvarme
Endelig vil jeg slå et slag for fjernvarmen. Dette ser heldigvis ut til å vinne tilslutning også hos myndighetene, men også her kan det gjøres mer. Dersom alle de tiltakene som er nevnt over tas i bruk, tror jeg det vil være mulig å nå de målene vi har satt oss i diverse klimameldinger. Men basert på siste 10 års utvikling ser det stygt ut. Jeg har med vilje unnlatt å nevne «månelandingen» på Mongstad, Kårstø og lignende steder der man foredler olje og gass, da dette er prosjekter som etter min mening vil kunne ta tid, ikke minst fordi rensing av slike kjempeverk er en komplisert prosess og derfor vil kreve tid. Dette fritar imidlertid ikke den såkalte rødgrønne regjeringen for ansvar, snarere tvert imot.
84
