Dagsavisen.no / Meninger /
Dette vil du ikke lese 83 kommentarer
Når alle mener det samme, er det grunn til å være på vakt.
Kommentar
Hege Ulstein
Hege Ulstein er kommentator i Dagsavisen
Enigheten i vestlige samfunn er kompakt og massiv. Det finnes bare en sannhet om omskjæring av kvinner: Det er et barbarisk overgrep, det er ondskap, det skal straffes og utryddes. Kvinnene som gjør slikt er enten stokk dumme, totalt underkuet eller slemme. Eller alt sammen på en gang. Omskårede kvinner har store smerter og ingen glede av sex. De er ødelagte og lemlestede. Omskjæring er helseskadelig og i verste fall dødelig. Temaet er ikke oppe til diskusjon. Vårt syn på kjønnslemlestelse er enkelt og greit at «sånn er det bare».
Men hvordan kan vi være skråsikre eksperter på noe som tilhører en helt annen kultur enn vår egen? Er kanskje de vestlige feministenes insistering et eksempel på rasisme, paternalisme – tankegods vi trodde hørte kolonitida til? Frarøver det kvinner stoltheten over sin egen kropp og tvinger det dem til skam? Mange mener det. For eksempel Fuambai Ahmadu. Hun bor i USA, men kommer opprinnelig fra Sierra Leone. Hun er selv omskåret i voksen alder. Hun har en doktorgrad i antropologi fra det prestisjetunge universitetet London School of Economics. Hun bør være verdt å lytte til. Så la oss prøve.
Men aller først – en saksopplysning og en seksualopplysning:
Omskjæring og kjønnslemlestelse er upresise begreper. Ifølge Verdens Helseorganisasjon finnes det fire hovedgrupper. De to mildeste varianten går ut på at forhuden på klitoristappen fjernes. I noen tilfeller også de indre kjønnsleppene og selve klitoristappen. Dette er den vanligste formen for omskjæring. 90 % av de to millioner kvinnene som omskjæres hvert år benytter denne varianten. Det mest dramatiske inngrepet er såkalt infibulasjon. Her sys de ytre kjønnsleppene sammen slik at vagina lukkes. Bare et lite hull til urin og menstruasjonsblod er igjen. Infibulasjon kombineres ofte, men ikke alltid, med omskjæring.
Klitoris er temmelig mye større enn de fleste av oss tror. Den lille derten som er synlig, og som eksponeres eller noen ganger fjernes i forbindelse med omskjæring, er bare toppen av isfjellet, så å si. Resten av klitoris er en ganske diger kladeis som ligger som et indre organ i og rundt vagina. I alt består den av 18 deler. Å si at man fjerner klitoris når man fjerner huden rundt tappen på den, eller tappen for den del, er altså ikke riktig.
Akademikere som har forsket på omskjæring i afrikanske kulturer har gjort en rekke interessante funn. Opplysningene de kommer med har det til felles at de nesten aldri omtales i vestlig presse. Det er rart, for myteknusingen er massiv, oppsiktsvekkende og lærerik. Omskårede kvinner har like stor glede av sex og får orgasme like ofte og hjertelig som andre kvinner. Omskjæring er ikke bare en skikk som stadfester kvinneundertrykkelse. Det er i mange tilfeller en markering av kvinnelig kraft og makt. Plager som inkontinens, smertefull sex, menstruasjonsproblemer, infertilitet og infeksjoner er omtrent like vanlig hos kvinner som er omskåret, som hos dem som ikke er det.
Unødig kirurgi for å møte visse skjønnhetskrav er dessuten ikke noe bare afrikanske kvinner driver med. Her i Vesten er brystimplantater, fettsuging, ansiktsløftning og skjønnhetsoperasjoner av det kvinnelige kjønnsorganet vanlig og akseptert. Piercing i underlivet er heller ikke et ukjent fenomen. Slike inngrep kan – i likhet med omskjæring – føre til helseproblemer og til og med dødsfall. Men det er ikke straffbart av den grunn.
Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring er altså ikke bare tuftet på fakta. Den er også bygget på myter, direkte feilopplysninger og misforståelser. Det betyr ikke at vi skal heie fram skikken. Men det betyr at vi bør møte problemstillingen med en helt annen ydmykhet og åpenhet enn vi hittil har gjort. Vi bør også omtale våre omskårede medsøstre med respekt. De har like stor rett som alle andre til å være stolte over kroppen sin. De er ikke «freaks».
En ensidig debatt der motargumenter ikke slipper til har gjort at vi har et enøyd lovverk mot omskjæring i Norge. Det rammer bare den afrikanske skikken med å omskjære kvinner, men ikke den jødiske og muslimske med å omskjære guttebarn. Selv om begge er like unødvendige, begge er smertefulle, begge er rituelt og religiøst begrunnet. Og til tross for at inngrepene i ni av ti tilfeller er omtrent like omfattende, fysisk sett.
Vi har tatt i bruk svært harde og kontroversielle virkemidler i kampen mot omskjæring av kvinner: Tvangsundersøkelse av underlivet til småjenter, plukket ut etter etniske og rasemessige markører, mens de blir filmet. Inntil åtte års fengselsstraff. Omsorgsovertakelse.
Når vi velger å gå til så dramatiske skritt, er det vår plikt å sørge for at våre lover og regler er grundig faktabasert. Det er de ikke i dette tilfellet.
