Dagsavisen.no / Meninger /
Sprikende staur 13 kommentarer
Erna Solberg kommer ikke utenom å ta stilling til Frp nå som sentrum kollapser
i norsk politikk.
Kommentar
Arne Strand
Arne Strand er sjefredaktør i Dagsavisen
Vil regjere med Siv
KrF-politiker Bjarte Ystebø ber Dagfinn Høybråten lære av Bergen: I god tid før valget må han lansere regjeringssamarbeid mellom Frp, Høyre og KrF.
Da sentrumsregjeringen Bondevik ble født som et resultat av at Ap kastet kortene etter valget i 1997, hadde sentrumspartiene KrF, Venstre og Sp 26,1 prosent av stemmene. På partimålingen i Nationen lørdag har de tre partiene til sammen 12,4 prosent. Sentrum er i ferd med å kollapse.
Fortsetter nedturen for sentrum, og det meste tyder på det, vil neste stortingsvalg bli et en heftig oppgjør mellom to blokker, en rødgrønn blokk der Ap sitter i føresetet, og en blå blokk der Høyre og Frp er omtrent jevnstore. Blokkene trenger ikke å skjenke KrF og Venstre en tanke. De to partiene kan være søkk borte. Det kan ikke utelukkes at KrF og Venstre til sammen kan komme på vippen etter stortingsvalget og dermed i praksis avgjøre regjeringsspørsmålet. Men med en så svak oppslutning som de to partiene har i dag, vil de ikke være en del av et borgerlig regjeringsalternativ. KrF og Venstre er da henvist til tilskuerplass der de må nøye seg med å si hvem av de to blokkene de holder med.
Mens sentrum faller, vokser Høyre og Frp. For tida samler de to høyrepartiene mellom 40 og 50 prosent av stemmene. Med unntak av noen meningsmålinger i forrige valgperiode har høyresiden ikke stått så sterkt noen gang de siste årene. Dette stiller Høyre og Frp overfor betydelige utfordringer. Skal de, eller skal de ikke erklære seg som et felles regjeringsalternativ foran neste stortingsvalg?
Siv Jensen (Frp) vil det. Erna Solberg (H) vil ikke. Siv Jensen har etter stortingsvalget i fjor høst ikke villet mase på Erna Solberg om regjeringsspørsmålet. Hun har erkjent at Høyre-lederen trenger tid for å komme henne i møte på dette punkt. Nå er Siv Jensens tålmodighet med Erna Solberg brukt opp. I Frp vokser frustrasjonen og i Dagsavisen i går gjorde Siv Jensen det klart at hun vil at de to skal snakke ut om et regjeringsalternativ. Byggingen av et alternativ må starte nå hvis det skal bli troverdig.
Erna Solbergs vegring er forståelig. Høyre er splittet i synet på Frp. Store deler av grasrota og «forretnings-Høyre» har ingen ting imot et tett samarbeid med Frp. Det går jo bra i lokalpolitikken, så hvorfor ikke stortingspolitikken? Den verdikonservative fløyen, som samtlige av Erna Solbergs forgjengere som partiledere tilhører, vil holde Frp på armlengdes avstand. Avstanden i politisk kultur mellom Høyre og Frp er for stor til at det går an å samarbeide. Den rådende oppfatningen er at Frp verken er borgerlig eller konservativt. Frp er populistisk og upålitelig.
Høyre-lederen dytter problemet foran seg. Helst vil hun vente med å svare Siv Jensen til etter stortingsvalget i 2013. Fortsatt gjelder landsmøtevedtaket om at Høyre vil samarbeide både med sentrum og Frp. Men når sentrum skrumper til nesten ingen ting, gir et slikt vedtak ingen mening. Erna Solberg vil måtte velge mellom å utgjøre et reelt regjeringsalternativ til den sittende regjering sammen med Siv Jensen, eller stå alene mot regjeringen. Det siste er garantert et opplegg til valgnederlag for Høyre og den borgerlige siden.
Valgforskerne har påvist at de rødgrønne vant valget i 2005 fordi de sto sammen under valgkampen. Vi trenger ikke å vente på forskningen for å kunne slå fast at mangel på et reelt borgerlig regjeringsalternativ bidro sterkt til at den rødgrønne regjeringen ble gjenvalgt i fjor høst. Hvis Erna Solberg går til valg med et regjeringsalternativ som minner om sprikende staur, vil det tjene det rødgrønne samarbeidet og Jens Stoltenberg. Det er en grunn til at man i den rødgrønne leiren gliser bredt når samtalen kommer inn på borgerlig samarbeid.
Erna Solberg har kommet i en skvis. Høyres framgang har sammenheng med sammenbruddet i sentrum. For hjemløse sentrumsvelgere står Høyre fram som et nytt sentrumsparti. Disse velgerne kan forsvinne hvis Høyre legger seg for tett opp til Frp. Det får Høyres Per-Kristian Foss til å spørre: Hvorfor skulle vi skifte strategi når det går så bra med Høyre?
Det er greit spørsmål. Men uten et troverdig borgerlig regjeringsalternativ foran stortingsvalget vil det også gå bra med den rødgrønne regjeringen. Det er det beste for landet, men ikke for Høyre.
6
