Dagsavisen.no / Meninger /
Revolusjonens død 7 kommentarer
For fem år siden flokket titusener av mennesker kledd i oransje seg sammen i sentrum av Kiev, gjennom iskalde vinterdager og -netter. Oransjerevolusjonen kastet den nyvalgte presidenten Viktor Janukovitsj, innsatte den på papiret reformvennlige Viktor Jusjtsjenko og ga ukrainerne håp om en ny vår.
Den nye våren kom aldri. Det tok bare måneder før Jusjtsjenko begynte å krangle med sin hovedallierte Julia Timosjenko. Fem år etter revolusjonen er landet på konkursens rand. Lite er forandret i landets korrupte styringssystem. Og nå er etter alt å dømme Janukovitsj tilbake som president. Sirkelen er på mange måter sluttet.
Resultatet ble svært jevnt i søndagens presidentvalg. Det var ventet, men også fryktet. Ukraina er delt i to omtrent jevnstore politiske blokker, dette har ikke forandret seg de siste fem årene. Det har gjort det vanskelig for de provestlige kreftene å reformere landets politikk og styringsapparat de siste fem årene, om de i det hele tatt har ønsket det. Og gjør det lite sannsynlig at den nødvendige endringen kommer de neste fem årene.
Det er ikke lett å være positiv på vegne av Ukrainas politiske framtid. Landets makteliter sitter fast i arven fra det sovjetiske styringssystemet, og i maktkampene seg imellom. Tettere integrasjon med EU, med de reformkrav det fører med seg, burde være veien å gå. Men dette er ikke blitt mer sannsynlig etter søndagens valg.
Det mest positive med valget er attesten fra de vestlige valgobservatørene. «En imponerende framvisning av demokrati», er dommen fra OSSE. Svært lite tyder på en repetisjon av det massive valgfusket fra 2004, og imponerende mange velgere møtte opp for å stemme, selv om de kunne ha gode grunner til å la være. Dette er et klart framskritt fra fem år tilbake, og gir rom for svak optimisme på Ukrainas vegne.

