Dagsavisen.no / Meninger /
Lærerreformen må utsettes Skriv en kommentar
Kjære Halvorsen (bildet) og Aasland: Lær av tidligere feil og utsett reformen av lærerutdanningen, oppfordrer partifelle og tidligere SV-leder Theo Koritzinsky. Foto: Heiko Junge/Scanpix
Regjeringen i likhet med sine forgjengere av «læreplanisme»; en overtro på
betydningen av helt nye nasjonale læreplaner for å styrke lærerutdanningens
kvaliteter. Nå skal nye fagplaner lages uten tid til høring i fagmiljøene.
Det er både udemokratisk og faglig uforsvarlig.
Forslaget til ny nasjonal rammeplan for grunnskolens lærerutdanning har vært ute på høring i ca. ni uker. Høringsinstansene støtter stort sett modellen for todelt lærerutdanning: Studentene må velge spesialisering for 1.–7. eller 5.–10. klasse. De kan dermed fordype seg mer i fag – og få en praksis som er mer målrettet.
Men høringssvarene påpeker også mange svakheter ved forslaget til ny generell rammeplan: Flere savner presisering av at all praksis skal være veiledet. Kritikken av at norsk ikke er obligatorisk for studenter som velger å kvalifisere seg for 5.–10. trinn, er gjennomgående. Indikatorene/målene for studentenes læringsutbytte kritiseres for å være for firkantede og snevre. Svært mange etterlyser et bredere perspektiv med vekt på etiske, estetiske og sosiale kunnskaper og ferdigheter for kommende lærere.
Dette danningsperspektivet må tydeligere fram sier Utdanningsforbundet i sin høringsuttalelse. De påpeker også at «betydningen av at lærere har solid relasjonskompetanse er utydelig i planen». Forskerforbundet hevder at planen favoriserer «de lett målbare forhold ved en lærers kompetanse og legger mindre vekt på viktige men mer vanskelige målbare holdninger og personlighetstrekk». Skolenes landsforbund savner fokus på demokrati og toleranse. Fellesrådet for kunstfagene og landets største lærerutdanningsinstitusjon for grunnskolen, Høgskolen i Oslo, vil ha mer vekt på praktisk-estetiske fag, fagområder og arbeidsmåter.
Miljørettede kunnskaper og holdninger er ikke med i rammeplanen, noe dosent Pål Kirkeby Hansen påpekte i sitt innlegg i Dagsavisen 23.1. Opplæringslovens paragraf 1 sier at elevene «skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst». Utdanningsdirektoratets egen handlingsplan for utdanning av nye lærere, «Utdanning for bærekraftig utvikling», er ikke fulgt opp i forslaget til ny rammeplan. Vi finner heller ikke igjen den vekten grunnskolens generelle læreplan legger på «det miljøbevisste menneske».
I disse sentrale styringsdokumentene er miljøutfordringene ikke bare rettet mot naturfagene. De skal prege alle fag. De er en del av skolens, og dermed lærerutdanningens, generelle utfordring. Men forslaget til ny rammeplan for lærerutdanningen følger ikke opp disse utfordringene.
Må negativ kritikk av rammeplanforslaget føre til at Kunnskapsdepartementet bør utsette reformen ett år? Departementet vil vel følge opp noe av kritikken? Ja, det skulle bare mangle. Men de viktigste argumentene for ett års utsettelse av hele reformen gjelder ikke innvendingene mot den generelle rammeplanen. De viktigste argumentene gjelder de mer konkrete nasjonale fagplanene som skal lages som en utdyping av den generelle rammeplanen; altså fagplanene i matte, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk osv. På grunn av tidspress skal disse fagplanene ikke ut til høring.
Udemokratisk og faglig uforsvarlig blir en så lukket prosess. Det må være første gang i moderne norsk læreplanhistorie at nye nasjonale fagplaner lages uten tid til høring i fagmiljøene. Til og med de hastverkspregede og reformivrige utdanningsministerne Hernes og Clemet sendte en rekke nye fagplaner for ulike skoleslag ut på høring. Skal Kunnskapsdepartementet nå sette norgesrekord i å presse gjennom en omfattende struktur- og innholdsreform – uten en demokratisk og faglig forsvarlig beslutningsprosess?
Utdanningsforbundet kritiserer i sin høringsuttalelse departementet for å invitere til en «skinnprosess, med de store konsekvenser det kan få for de nye grunnskolelærerutdanningene». Med ett års utsettelse «kunne også forslag til nasjonale retningslinjer for fag- og praksisopplæringen gått ut på en bred og lang høringsrunde».
Det viktigste argumentet for ett års utsettelse er at reformens positive virkninger er avhengig av at innhold og beslutningsprosess oppleves som demokratisk og faglig forsvarlig av dem som skal gjennomføre den. Som allerede nevnt: De må få tid til å kommentere og påvirke forslagene til nye nasjonale fagplaner. Og når disse er ferdige, må de få tid til å planlegge de lokale strukturendringene og fagplanene som studentene skal følge. Da blir reformstart til høsten helt uforsvarlig.
Jeg begynte som lærerutdanner i samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo i 1993. Da underviste jeg først ut fra en eldre nasjonal læreplan. Året etter skulle jeg forholde meg til en helt ny struktur og nye nasjonale læreplaner. De varte til 1998. Da kom en ny systemreform med nye strukturer og nasjonale planer. De varte til 2003. Så kom en ny omfattende reform – som altså nå skal avløses av den fjerde på 16 år.
Dette er «læreplanisme»; en overtro på betydningen av helt nye nasjonale læreplaner for å styrke lærerutdanningens kvaliteter. Når så mange nye planer er laget og endret i løpet av så få år, er kanskje en hovedårsak denne: Myndighetene gjennomførte ikke beslutningsprosesser med tilstrekkelig demokratisk legitimitet og faglig tyngde. Enkelt sagt. Planene ble for dårlige. Og de som skulle realisere dem, ble for lite motiverte pga. tidspress og svak faglig involvering. Vil det skje igjen? Slik at vi får nye planer om fem år? For eksempel i 2015? Kjære Halvorsen og Aasland: Lær av tidligere feil! Utsett reformen ett år – da blir den mer bærekraftig!
6
