Dagsavisen.no / Meninger /
Medienes jakt på konflikt 18 kommentarer
«At dere forstår at det må gjøres prioriteringer er jo ingen nyhetssak
akkurat», sa en av journalistene som ringte til LHL for å jakte på nyheter
under svineinfluensaen. Hun var ikke alene om å miste interessen da vi ikke
ville være med på å piske opp stemningen.
I høst var et kobbel med journalister på jakt etter nytt stoff om svineinfluensaen. I slutten av oktober snuste de hos LHL, men fant ikke noe av interesse.
VG ville at LHL skulle kritisere Folkehelseinstituttet fordi vi ikke fikk komplette sykdomsopplysninger om dem som døde av svineinfluensaen. Østlandssendingen ønsket at LHL skulle uttale seg negativt om at gravide var plassert over hjerte- og lungesyke i den anbefalte vaksineringsrekkefølgen. «Er dere ikke interesseorganisasjonen for hjerte- og lungesyke, da?» var journalistens kommentar da vi sa at vi stolte på helsemyndighetenes vurderinger.
Dagsrevyen ville at LHL skulle kritisere at det var laget en TV-kampanje om svineinfluensaen. Da vi ikke ville gjøre det, lette de videre til de fant en organisasjon som ville. Her og Nå mente at LHL burde protestere mot at mennesker med svineinfluensa ble innlagt på lungeavdeling på St. Olavs Hospital. Det fantes helsepersonell som mente at dette var uforsvarlig, men de torde ikke stå fram med det, ble vi fortalt. Svarene vi ga, bygget ikke oppunder de konfliktene journalistene ønsket å skape. Derfor ble ikke LHL sitert.
De fleste som ringte oss, ga seg da de fikk «gale» svar. Det gjorde derimot ikke P4-nyhetene. Saken var åpenbart skrevet på forhånd. LHL skulle reagere kraftig på at Rikshospitalet utsatte planlagte operasjoner av hjertesyke og barn, fordi svineinfluensaen hadde sprengt kapasiteten på intensivavdelingen.
«Det må da være mulig å ha to tanker i hodet samtidig og både ta seg av de med svineinfluensa og operere hjertesyke», mente journalisten. Hun var åpenbart misfornøyd da jeg sa at vi ikke hadde kompetanse til å overprøve de medisinskfaglige vurderingene som ble gjort, og at vi forutsatte at det ikke var penger det sto på – at man utnyttet tilgjengelig utstyr og personell optimalt i denne spesielle situasjonen.
Senere samme dag sendte hun meg en e-post, der det sto:
«I forbindelse med disse sakene og tidligere telefonsamtaler lurer jeg på om dere kan si noe om følgende:
At dere frykter at dette kan koste noen av deres medlemmer livet? Det er vel ofte slik at når man skal bli hjerteoperert er dette noe som bør skje så snart som mulig?
At dere er redd deres pasienter skal bli glemt oppi alt fokuset på svineinfluensaen?
Håper på rask tilbakemelding.»
Den selvoppnevnte manusforfatteren fikk rask og grundig tilbakemelding over telefon. Jeg forklarte at vi ikke hadde bakgrunn for å si at dette kunne koste liv, og at kapasiteten ved intensivavdelingene ikke handlet om «å glemme pga. fokus», men at det ble gjort helt nødvendige prioriteringer. Det ville faktisk vært uansvarlig å operere når intensivavdelingen ikke hadde kapasitet til å ta seg av pasientene etterpå.
Etter en lang samtale konstaterte hun: «Så da har dere ikke noe å komme med, da». Nei, hvis hun ikke kunne bruke noe av det jeg hadde sagt, så hadde vi vel ikke det. Det var da hun sa det: «At dere forstår at det må gjøres prioriteringer er jo ingen nyhetssak akkurat».
Ordene var en viktig påminning om at mediene serverer oss et vridd bilde av virkeligheten. De snevre kriteriene for hva som er en nyhetssak er langt ifra tuftet på et fromt ønske om å gi befolkningen et riktig bilde av virkeligheten. Det finnes helt opplagt mye mindre konflikt og betydelig mer enighet og samarbeid enn man kan få inntrykk av.
Som et apropos til dette vil vi berømme Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som hadde tett dialog med de organisasjonene som representerte «risikogruppene» fram til alle i disse gruppene var vaksinert. Det bidro blant annet til at vi kunne uttale oss – eller la være å uttale oss – basert på kunnskap, og ikke bare på bakgrunn av hva mediene ønsket å formidle.
