Dagsavisen.no / Meninger /
Sunt frafall fra skolen? Skriv en kommentar
«Skoletapere ble jobbvinnere» og «Norge på bunn i utdanning» har Dagsavisen meldt på sine forsider de siste dagene. Lang skolegang er vel neppe en garantist for hell og lykke i arbeids- og privatliv. To av Norges rikeste menn, Fredriksen og Røkke, styrte glatt unna videregående skole.
Likevel er frafallet fra dagens videregående opplæring neppe en gjennomtenkt og forberedt strategi fra de elevene det rammer, og selv om det går bra med mange av dem, er det grunn til å påpeke noen strukturelle årsaker.
Høyere utdanning, som egentlig burde betegnes som «lengre utdanning», har i nesten hele etterkrigstiden vært mantraet som skulle garantere våre avkom klokskap og sikre yrker. Denne høystatusforherligelsen, påkrevet av skoleverket, mediene og politikere på venstresiden, har ført til en diskreditt av yrkesfaglig opplæring og et press på elever om å starte på studieforberedende (allmennfaglig) linje. Det man underveis har glemt, er at samfunnet på sikt vil ha store behov for alle typer fagarbeidere innen ulike sektorer. I stedet foregår en overproduksjon av mediefolk, ulike kunstnere og samfunnsvitere som eksempelvis styrer mot høystatusyrker innen bistands- og veldedighetsindustrien.
Rådgivningstjenesten i det norske skoleverket er en trist og nedprioritert affære. Å velge en utdanningsvei mot et fremtidig yrke er en møysommelig prosess som bør starte tidlig i grunnskolen og nå et foreløpig klimaks i 10. klassetrinn. Allmennlærere og lektorers CV-er vitner om en evig tilknytning til skolen, først som elever, dernest som studenter – og så tilbake til skolen som lærere. Med et sådant bornert erfaringsperspektiv på yrkeslivet, sier det seg selv at de har lite å bidra med når det gjelder elevenes fremtidige yrkesvalg.
Og lærere tiltrer ofte senere som rådgivere, i kraft av et semesterstudium i rådgivning, men fremdeles uten arbeidserfaring fra en «normal» arbeidsplass. Usikkerheten omkring yrkesvalg fører igjen til at påfallende mange elever havner på studieforberedende linje, selv om det motsatte ville vært mer logisk, så lenge tilbudet om påbygging bør være vel kjent.
Incitamenter fra staten er jevnlig blitt brukt for å stimulere ungdommen til yrkesvalg samfunnet ser seg tjent med. Vi kan her nevne ordninger som lønn under utdanning, ulike studielånsfordeler, etterutdanningstilbud m.m. Kristin Halvorsen har liten sans for slik tenkning! For tiden gjør vi oss mer og mer avhengige av importert arbeidskraft, ofte med tilhørende sosial dumping, noe SV neppe applauderer. Men den dagen vi opplever prekær mangel på faglært helsepersonell og håndverkere, og samtidig registrerer at vi utdanner 200 skuespillere til 10 ledige stillinger, skjønner hun kanskje alvoret...
6
