Dagsavisen.no / Meninger /
Eksempelet Nederland 43 kommentarer
Det finnes mange eksempler i dagens Europa på hvordan ivrige snillister kjører
et løp som slett ikke tjener det multikulturelle mangfold, men fremmer en
motreaksjon av intoleranse og rasisme. Det er vel bare et tidsspørsmål før
dette for alvor slå ut også i Norge.
I en årrekke dro jeg stadig til Amsterdam, ikke bare fordi min sønn var solist ved Dutch National Ballett, men fordi kulturtilbudene, det menneskelige mangfold og friheten i denne by tiltalte meg. Nå er det trist å komme tilbake selv om Amsterdam fortsatt er en av mine europeiske favorittbyer. Hva har skjedd i mellomtiden?
I 2002 ble den populistiske politiker Pim Fortuyn myrdet av en miljøfanatiker. I 2004 ble filmmannen Theo Van Gogh stukket ned på åpen gate, ikke langt fra der jeg pleide å bo. Morderen var den marokkanske innvandrer Mohammed Bouyeri – sosialarbeider og medlem av en islamsk terrorcelle. Han skulle hevne seg på Van Goghs islamkritiske film «Submission». Dreiebokforfatterinnen Ayaan Hirsi Ali ble tvunget på flukt og er nå drapstruet i flere land.
For tiden pågår det en rettssak mot opposisjonsføreren Geert Wilders som har sammenlignet Koranen med «Mein Kampf» og betrakter islam som en «fascistisk ideologi». Han vil deportere millioner av europeiske muslimer. Dersom han blir dømt er det i prinsippet et anslag mot ytringsfriheten, men aller verst er det at hans høyreekstremistiske parti PVV er blitt det sterkeste i Nederland.
Wilders-saken setter på spissen den debatt vi har hatt i mange land, også i Norge, etter striden om Muhammed-karikaturene. Den blusset opp igjen etter at mordforsøket på Kurt Westergaard fikk flere norske aviser til å gjengi tegningene i faksimile. Fortsatt er det noen redaktører og tegnere og andre som mener man ikke skal såre folks religiøse følelser. Der setter de grensen for ytringsfrihet.
Men de er ikke like prinsippfaste når det gjelder kristne symboler, og de går heller ikke av veien for å bruke jødiske symboler på en måte som mange jøder vil oppfatte som sårende. De samme som vil forby Muhammed-karikaturene, vil neppe bruke blasfemiparagrafen mot forfattere, billedkunstnere og teaterfolk som fremstiller det som er hellig for mange kristne, på en støtende måte.
Høyreekstremistiske og rasistiske stemninger er på fremmarsj i dagens Europa, ikke bare i Nederland, Italia og Sveits. Sverigedemokratene har en fremgang som kan gi det en vippeposisjon i Riksdagen. Fremskrittspartiet fortoner seg nærmest som moderat i forhold til disse to innvandrerfiendtlige partier.
Hva har skjedd? Den nederlandske sosialdemokratiske skribenten Paul Scheffer skrev for ti år siden essayet «Det multikulturelle drama» der han advarte mot følgene av misforstått toleranse og snillisme. Her hjemme kaller Oslo Arbeiderpartis Jan Bøhler en spade en spade og advarer mot ytterliggående islamister og «moralpoliti». Men i Norge som i resten av Europa reagerer snillister med fnysende forakt og hevder arbeiderbevegelsen har oppgitt sine gamle idealer.
Eksemplene på en bisarr oppfattelse av «multikulti» er mange. I Storbritannia har en ansatt i et flyselskap måttet gå til sak da hun ble sparket fordi hun gikk med et smykkekors. I Nederland mistet en kopter, en kristen egypter, jobben som billettkontrollør på buss og trikk fordi han bar et kors inntil brystet. Foreløpig har rettsinstansene gitt arbeidsgiveren medhold.
Før jul bestemte ledelsen for Haagse Hogeschool at det ikke lenger skulle være noe juletre fordi studenter med ikke-vestlig bakgrunn kunne ta det ille opp. Juletreet ble fremstilt som et kristent symbol, selv om det har hedensk opprinnelse. Til og med julenissen vil noen forby fordi den angivelig er «et rasistisk symbol for den hvite flertallskultur».
Jeg kunne nevne flere eksempler fra dagens Europa på hvordan ivrige snillister kjører et løp som slett ikke tjener det multikulturelle mangfold, men fremmer en motreaksjon av intoleranse og rasisme. Det er vel bare et tidsspørsmål før dette for alvor slå ut også i Norge.

