Dagsavisen.no / Meninger /
Frafallsmysteriet 25 kommentarer
Hva er galt med norsk skole når nesten halvparten av elevene på yrkesfag
detter av lasset underveis?
Kommentar
Karen R. Tjernshaugen
Karen R. Tjernshaugen
Det er juni, og skoleklokka ringer ut for aller siste gang før sommerferien. 25 yre og forventningsfulle 10.-klassinger forsvinner i hver sin retning. De har lagt all obligatorisk skolegang bak seg og kan gjøre akkurat hva de vil.
En skolelei gutt fra bakerste rad begynner å se seg om etter jobb. Går med avisen, steker hamburgere. Men i en gjennomsnittlig norsk skoleklasse med 25 elever som gikk ut av grunnskolen i 2002, begynte 24 på videregående skole samme høst. 11 på allmennfag, 13 på yrkesfag. Så langt høres jo alt riktig bra ut.
Fem år senere blir det tydelig at noe har gått galt. Bare sju av dem som begynte på yrkesfag og ni av elevene som begynte på allmennfag har stått løpet ut. Det betyr at ni fra klassen på 25 står uten fullført videregående utdanning når de er 21 år.
Disse tallene skremmer vettet av norske politikere. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har pekt ut kampen mot frafallet i skolen som en av de viktigste sakene i tida framover.
I romjula kom to rapporter som gir nye argumenter til alle som er opptatt av å få flere til å gjennomføre videregående. Den ene viser at frafall er dyrt. Om man greier å øke andelen som fullfører videregående fra 70 til 80 prosent, vil samfunnet spare over fem milliarder kroner per årskull.
Den andre rapporten viser at det ikke går så bra med dem som dropper ut. Risikoen for å bli arbeidsløs, uføretrygdet, sosialhjelpsmottaker eller innsatt i fengsel er mange ganger høyere for dem som ikke har gjennomført videregående utdanning.
Et tredje problem er at samfunnet i framtida har behov for høyt utdannet arbeidskraft, og at det blir færre og færre jobber der det er tilstrekkelig bare med grunnskole.
Hvem det er som faller fra videregående skole, sier statistikken ganske mye om. Er du yrkesfagelev, gutt, bosatt i et av de tre nordligste fylkene og har foreldre som selv ikke har utdanning utover grunnskolen, ligger du syltynt an.
Hvorfor det er så mange som faller av underveis vet vi ikke like mye om, men forskerne har prøvd seg på noen forklaringer. Flere mener skolen, spesielt yrkesfag, er blitt for teoritung. Reform 94 førte til at de yrkesrettede linjene ble proppet med teori. Kunnskapsløftet som ble gjennomført i 2006 forsterket denne utviklingen.
Andelen elever som ikke fullfører videregående er økt noe etter at Reform 94 ble gjennomført. Det betyr ikke at reformen bare var et feilsteg. Før Reform 94 besto den videregående skolen av et mylder av ulike grunnkurs, og på mindre skoler fantes det ofte ikke tilbud om påbyggende løp. Dermed endte mange opp med å ta flere forskjellige grunnkurs etter hverandre, uten å oppnå fagbrev eller mulighet for å studere videre.
Det er ikke gitt at problemet først og fremst ligger i den videregående skolen. Skoleforskere peker på at mange elever begynner å sakke akterut allerede i ungdomsskolen, og mangler grunnleggende ferdigheter når de begynner på videregående. Dette er ofte de samme elevene som søker seg til yrkesfag og ikke greier å fullføre.
En mer praktisk rettet undervisning, spesielt på yrkesfag, kan være noe av nøkkelen til å få flere til å gjennomføre videregående utdanning. Dette skoleåret prøver flere ungdomsskoler ut et nytt og mer praktisk fag, arbeidslivsfag. Det kan man ta som et alternativ til 2. fremmedspråk. I tillegg er det satt i gang forsøk på flere yrkesfag der man gjennom toårig opplæring ute i bedrift kan få et praksisbrev, som alternativ til det tradisjonelle treårige løpet som gir fagbrev. Ved å legge mer vekt på alternative veier til formell kompetanse bør det være mulig å få langt flere til å gjennomføre et utdanningsløp enn i dag.
Rapporten Senter for økonomisk forskning la fram i vinter viser at de som ikke fullfører videregående opplæring likevel i gjennomsnitt har brukt 2,9 år på videregående utdanning. Dette skyldes blant annet at mange tar hele den treårige utdanningen, men stryker på avsluttende eksamen og ikke tar den opp igjen. Dette er en skremmende sløsing med menneskelige ressurser og skolebudsjettene.
Norske politikere svikter både enkeltindividene det gjelder og samfunnets interesser hvis de godtar at nesten en tredjedel av ungdommene her i landet diskvalifiserer seg fra framtidens arbeidsmarked.
6
