Dagsavisen.no / Meninger /
Kunnskapsøkonomi 10 kommentarer
Våre politikere minner oss noen ganger om at det ikke er oljen som er Norges
viktigste ressurs, men hodene våre. Utfordringen er å øke verdien på denne
formuen.
«Blåmandag»
Paul Chaffey
Paul Chaffey direktør
Handler mer
Men både eksporten og importen i G7-landene er fortsatt betydelig lavere enn for ett år siden. Sjekk nye tall fra OECD.
Den såkalte humankapitalen utgjør over 70 prosent av nasjonalformuen og øker. Oljen utgjør 12 prosent og er på vei ned. Den i særklasse viktigste langsiktige politiske utfordringen i Norge er derfor hvordan vi kan øke verdien av humankapitalen.
Her gjelder det å forfølge to politiske strategier. Den ene er å bruke politiske virkemidler til å stimulere virksomheter til å utnytte kunnskap på smartere måter. Siden vi verken er billigst i Norge eller jobber mest, må vi være innovative. Dels gjennom å satse mer på forskning, teknologi og annen kunnskap vi utvikler selv. Og dels gjennom å være dyktige til å ta i bruk kunnskap og teknologi som er utviklet av andre, og være gode på å lede og organisere virksomhetene slik at de øker sin produktivitet.
Den andre utfordringen er å skape et utdanningssystem som både treffer alle og holder høy nok kvalitet til å få fram framtidas forskere, gründere og ledere. I tillegg skal et kunnskapssamfunn tilby en livslang læring, en kontinuerlig mulighet til å tilegne seg ny kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren. Fordi teknologi- og samfunnsendringer skjer stadig raskere, vil nye yrker oppstå mens andre forsvinner.
Regjeringen la i fjor fram en stortingsmelding om «Utdanningslinja», som nå skal diskuteres i Stortinget. Her ligger det noen krevende utfordringer som henger sammen med denne overgangen til kunnskapsøkonomi. Det er for eksempel slik at nesten alle unge starter i videregående skole etter ungdomsskolen. Det er bra, for Norge er landet i OECD som har færrest jobber som kan gjøres av noen som bare har grunnskole. SSB anslår at andelen ufaglærte vil utgjøre 3,5 prosent av de sysselsatte i 2025, mot 11 prosent i 2004. Men frafallet i videregående skole er urovekkende høyt i forhold til disse prognosene.
Samtidig har andelen som tar høyere utdanning vokst kraftig. I Oslo har for eksempel 43 prosent av befolkningen nå høyere utdanning, et høyt tall i internasjonal sammenheng. Men et høyt antall er ikke nok. Vi må også ha så høy kvalitet på utdanning og forskning at arbeidslivets behov blir dekket. Dessuten må flere ta høyere utdanning innenfor realfagene og innenfor helsefagene, der vi får en stor vekst i etterspørselen.
Det har vært diskutert om næringsministerens verktøykasse er tom. Poenget er vel heller at virkemidlene for å oppnå et mer kunnskapsbasert og innovativt næringsliv er annerledes enn før. I en kunnskapsøkonomi er utdanning, forskning og kompetanse de viktigste virkemidlene for å øke landets verdiskaping.
6
