Dagsavisen.no / Meninger /
Kinderegget ingen vil ha 1 kommentar
Det spanske arkitektkontoret Lambdas vinnerutkast til nytt Munch-museum. Foto: Herreros Arquitectos
At Riksantikvarer har innsigelser mot Lambda bør ikke komme som en
overraskelse på noen. Det sier seg selv at ved å omregulere Paulsenkaia slik
at både regulerte høyder og siktlinjer blir brutt, ja da ber man om
innsigelse.
Riksantikvarens motstand mot Lambda begrunnes på samme måte som Arbeiderpartiet begrunnet sin avvisning av Lambda som vinnerkonsept. Kinderegg er gjerne en betegnelse politikere liker hvis de får til flere ting på en gang. Å plassere Munch-museet, i et Lambda-format, på Paulsenkaia, mener jeg kan betegnes som et råttent kinderegg.
For det første så krever museer store grunnflater for å få gode driftsarealer. Paulsenkaia er smal og dermed utfordrende for å få til et godt bygg. For det andre er omgivelsene rundt Paulsenkaia krevende både i forhold til topografi, byens åser, samt det bevaringsverdige landskapet i bakkant, Middelalderparken. Omgivelsene krever respekt når man skal bygge her. Derfor regulerte man en lav bebyggelse ytterst på kaia for å ta hensyn til dette. For det tredje er grunnforholdene i Bjørvika de vanskeligste i byen. Store deler av sjøfronten har mellom 30–90 m til fjell. Jo lenger ned til fjell jo dyrere blir det. Lambda blir veldig dyr. Disse tre tingene gjør at kinderegget får vond smak.
Kongsbakken planlegges utbygd om en 8–10 års tid. Riksantikvaren ønsker at de planlagte 70.000 kvadratmeterne skal fjernes. Arbeiderpartiet støtter Riksantikvaren langt på vei. Det skal bygges 5.000 boliger i Bjørvika. Da trenger vi barnehager og skole. Skolen er regulert med 15. 000 kvadratmeter på Kongsbakken. Kravet om at den skal bygges gjentar vi når bystyret rullerer skolebehovsplanen i slutten av januar.
Men skolen trenger gode uterom også i umiddelbar nærhet. Det vil være fornuftig å vurdere størrelsen og bredden på Kongsbakkealmenningen når den kommer til behandling. Ved å gjøre den større økes utsynet fra middelalderparken, man øker grøntdraget på Kongsbakken og skolen får et godt uterom utenfor sin dør. Videre er det viktig at bebyggelsen ikke blir en mur, slik Holme frykter. Bystyret har regulert varierte høyder, med maks ni etasjer. Ap mener man må være varsom med høydene i dette området selv om det pga. luft og støyforurensning fra de store veiene som går igjennom området krever noe bebyggelse for å sikre gode nok luft- og støyverdier.
Alle disse forhold må vurderes når bystyret får seg forelagt bebyggelsesplaner for området. Arealmessig har bystyret fortsatt et handlingsrom på 30-40.000 kvadratmeter som man kan redusere utnyttelsen med hvis vi mener det er nødvendig. Ap viste vi ville bruke det handlingsrommet i Barcode-utbyggingen. Vi er klare til å bruke det igjen på Kongsbakken eller andre steder i Bjørvika hvis vi ser at de opprinnelige planene bryter med kvaliteter vi ønsker i en ny bydel. Selv om storkapitalen eier tomtene har vi politikere fortsatt reguleringsmakten og handlingsrommet er fortsatt betydelig i hvordan Bjørvika skal utbygges skritt for skritt.
Men tilbake til Lambda. HAV eiendom håper bystyret vedtar ny regulering før neste sommer. Spørsmålet er om Lambda-elskerne H, Frp, V og SV fortsatt er så glad i kinderegg at de også hiver innpå et råttent ett. Ap mener at Oslo, Bjørvika og våre mager fortjener bedre.


