Dagsavisen.no / Meninger /
Hjerter og nyrer 7 kommentarer
Skal staten få eiendomsrett over din kropp for å redde liv?
Kommentar
Hege Ulstein
Hege Ulstein er kommentator i Dagsavisen
«Gi din Gud ditt hjerte hen,
gi din ringe neste!
Gi din uvenn og din venn,
gi dem av ditt beste.»
Salme av Gustav Jensen (1896)
Det var på nære nippet. Sykepleierne hadde begynt å komme inn om natta og klype ham i tærne. Det er sånt de gjør når de frykter at en pasient er døden nær. Han hadde ligget i flere uker, stadig dårligere. Helt siden hjertet hadde kollapset, helt plutselig. Han måtte ha et nytt. Men dagene gikk uten at noe hjerte kom. Det var ikke mye om å gjøre at en ektefelle ble enke, to unger mistet faren sin og vi andre en bestevenn.
Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden han ringte oss. Han gråt. «Hei, det er meg. Jeg er så glad. Det kommer et hjerte. Det er på vei hit nå. Jeg skal opereres i natt. Jeg klarer ikke være redd. Jeg er bare så vanvittig glad. Herregud, så glad jeg er.» Et eller annet sted i Skandinavia, bare timer tidligere, hadde noen mistet en av sine aller nærmeste. De hadde fått det vanskelige spørsmålet fra legen: «Er du villig til å la din kjære donere bort organer vi kan bruke til å redde en annens liv?» De hadde svart ja. Kanskje syntes de det var et enkelt valg, kanskje syntes de det var vanskelig. Hvem de er får vi aldri vite, men det er få mennesker jeg føler mer takknemlighet og respekt for enn dem.
Hvert år dør mellom 20 og 30 nordmenn i kø mens de venter på et nytt organ. Men mange som dør fordi de ikke får et organ, blir ikke registrert i denne statistikken. De venter så lenge at de blir tatt ut av ventelisten. De blir etter hvert for syke til å kunne nyttegjøre seg en transplantasjon. I tillegg har mange av dem som venter store smerter. Dersom flere av oss er villige til å donere hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertler kan slike tragedier unngås i framtida.
I dag er det slik at du selv aktivt må fylle ut et donorkort for å godkjenne at dine organer skal kunne tas ut og gis videre til andre dersom du skulle dø brått. Har du ikke fylt ut kortet, vil din nærmeste pårørende få spørsmålet fra en lege.
Selv om det for første gang ble utført over hundre organdonasjoner i Norge i fjor, er det fortsatt for få. Mellom 20 og 30 prosent av de pårørende sier nei til donasjon når de blir spurt. Det kan de sikkert ha sine gode grunner til. Men en undersøkelse fra Sverige viser at over 85 prosent er positive til å donere sine egne organer.
Det er med andre ord mye som tyder på at flere organer vil bli donert dersom vi selv tar valget mens vi er i live. Og at dagens system der pårørende må ta beslutningen på våre vegne, som regel i en ekstremt vanskelig og tung situasjon, fører til færre donasjoner. I så tilfelle er det dobbelt tragisk. Giveren vil gi, mottakeren trenger gaven sårt, men systemet hindrer at den kommer fram.
Det finnes en politisk løsning på dette problemet. Dagens regler som krever at alle aktivt velger å bli donorer, kan erstattes med et «den som tier, samtykker»-prinsipp. Leger vil da ha rett til å ta ut organer fra alle døde som kan donere – med mindre den avdøde selv har ført seg opp i et nei-register. Et slikt negativt register vil redde liv. Likevel er ideen svært politisk brennbar. Med unntak av SV er det ingen partier som støtter tanken. Grunnen er trolig at den oppfattes som svært vanskelig og upopulær. At diskusjonen er vanskelig, er selvfølgelig helt riktig. Et system der staten skal ha rett til å bruke borgernes døde kropp dersom de ikke selv motsetter seg det med en aktiv handling kan i første omgang smake ganske beskt av totalitarisme og myndighetstvang.
Men er det egentlig så åpenbart? Med dagens system må du gjøre noe aktivt for å uttrykke din egen vilje. Mange som ønsker å donere, får aldri somlet seg til å fylle ut donorkortet. Og skulle du miste det er du ikke lenger offisiell donor, for det finnes ikke noe register. Dersom det var motsatt, og alle måtte registrere seg for ikke å bli donor, ville systemet sikre at vi selv ble nødt til å ta et valg og bestemme over vår egen kropp i stedet for å la andre gjøre det på våre vegne.
Det er likevel fullstendig usannsynlig at politikerne har mot til å endre lovgivningen på dette området på mange år. Mens vi venter, kan vi selv gjøre jobben for dem og sørge for at lommeboka er utstyrt med et donorkort. Du får dem på apoteket. Lukk opp din hjertedør.
