Dagsavisen.no / Meninger /
En klimaverstings krav 35 kommentarer
I 2002 kunne lokfører Trond Kronborg reklamere med hurtigtog fra Oslo til Stockholm på under fem timer. Bare to år senere ga selskapet Linx opp satsingen. Foto: Scanpix
Stockholmstoget må på skinner igjen! Regjeringen Stoltenberg har en formidabel
klimagevinst å hente dersom flytrafikken til Stockholm erstattes av
togreiser. Forby flyreiser på under 600 km, der en togforbindelse kan gjøre
reisen like raskt.
Året 2005 ble feiret med at norske bilister fikk ny bru over Svinesund og togtrafikanter ble fratatt muligheten til å ta jernbanen til Stockholm. Dette er realiteten i regjeringen Stoltenbergs miljøpolitikk. Riktignok har man flikket på togforbindelsen til nabolandets hovedstad, men reisen tar i dag halvannen time mer enn for fem år siden. Det er krevende å skaffe billetter via nettet, billetten er knyttet til den reisendes navn, trafikanten må legitimere seg om bord. Toget er nedprioritert og må senke farten etter lokaltog fra svenskegrensen og inn. Det får ikke benytte Romerikstunnelen.
Og servicen? Her er historien om min siste skinnebårne stockholmstur, planlagt og booket på 1. klasse til 15.49-toget mandag 16. november 2009, ettersom jeg hadde en hel del kolli som skulle med. 25 minutter før avgang stanset drosjen ved Oslo S, jeg fikk lastet av og skulle hente to trillevogner til bagasjen. Men stativet var tomt! En NSB-ansatt svarte: «Ja, det er dårlig med vogner. Et annet firma har ansvaret.»
Altså bære ti kolli: bort til rulletrappa, rulletrappa opp, bort til perrongnedgangen, nedgangen ned, lempe koffertene om bord. På to omganger klarte jeg fem kolli. Tiden var blitt knapp og jeg sa ifra: «Jeg skal ha mer om bord.» Konduktøren svarte: «Vi venter ikke.» Jeg mente et tog ikke kan kjøre med passasjerløs bagasje. Når passasjeren er registrert på navn. Og sprang for å hente mer. Da jeg kom til perrongen var toget reist.
Ankomst Stockholm 22.07 – jeg ringte og ba noen hjemme hente bagasjen, i fall jeg selv ikke skulle nå fram. Så ble det å få alt inn i drosje og stige på flybussen, ved et under rekke et tidlig kveldsfly, betale reise 1.500 + overvekt 1.000 + taxi/ flybuss/flytog 1.000 = NOK 3.500. Jeg var ved Stockholms Central i tide.
Den svenske konduktøren sa: «Hva skal dette bety? Fem kolli uten opphavsmann!» Nordmannen svarte: «Toget kjørte fra meg i Oslo. Her er billetten!» Den norske konduktøren hadde avstått fra å meddele sin svenske kollega, ved konduktørbytte underveis, at toget etterlot en betalende passasjer i Oslo.
Høyhastighetstog ble utviklet i Japan og åpnet i forbindelse med olympiaden 1964, da strekningen Tokyo–Osaka, 515 km, ble tilbakelagt på fire timer. Banen er videreutviklet og gjør i dag turen på 2 ½ time – tolv avganger pr. time på det tetteste, 130 millioner trafikanter pr. år. Hastigheten er oppe i 300 km/t. Forsinkelsen er i snitt 10 sekunder pr. reise.
Høyhastighetstogene ble først opprettet nasjonalt. På det europeiske kontinent er man for lengst begynt å krysse grensene. To linjer er i dag under utbygging mellom Portugal og Spania – én fra Lisboa til Madrid, en nordgående som følger kysten. Traséutvikling pågår i begge land. Dette siste kan være interessant for Norges del, for i de sonderinger som er gjort for norske høyhastighetstog, har man sett bort fra forbindelsen med Sverige. Enhver forstår at ny trasé over Hardangervidda blir dyrt. Men landskapet øst for Lillestrøm er noe av det flateste i hele vårt rike.
Undertegnede bor i to byer: Stockholm og Oslo. Året 2009 foretok jeg 36 flyreiser derimellom (samt én togreise, som faktisk ble fullført). Jeg er med andre ord en klimaversting. Og dét fordi det ikke finnes høvelige tog. Isbjørnene i Arktis er begynte å ete opp hverandre, leser vi i avisen. Jeg kjenner meg skyldig. Men regjeringens togpolitikk gir meg ikke noe alternativ. Ikke i år og ikke i overskuelig framtid.
Stockholmstoget gikk daglig mellom hovedstedene fra 1872 til 2004. Oslo-nattoget fra Stockholm hadde felles trasé med Göteborg-toget den første tredjedelen, fram til Hallsberg stasjon. Da svenskene i 1997 hadde brakt kjøretiden Stockholm-Göteborg ned til tre timer, la de ned nattoget. Uten «drahjelp» fra svenskene så NSB sitt snitt til å fjerne nattoget – fulle kupeer til tross, som undertegnede opplevde i årevis.
En forbedring skjedde år 2002, da et svensk-norsk datterselskap «Linx» kjørte Stockholm–Oslo dagtid på 4 timer og 50 minutter. Med fornyet sportrasé på norskesiden kunne reisen ha kommet ned i fire timer. Men NSB satset kun halvhjertet på modernisering og ved utgangen av 2004 ga svenskene opp samarbeidet.
Etter protester ble en sporforbindelse likevel gjenopprettet, ofte med togbytte i Karlstad. Pr. i dag kjøres toget to ganger daglig, turen tar seks timer og et kvarter. Men folk er blitt avvent. Til gjengjeld er det tyve daglige flyavganger, begge veier, som regel fullpakkede.
«Nasjonal transportplan» for Norge 2010–2019 har satt av et årlig gjennomsnitt på 22 milliarder til veiutbygging, 9 milliarder til jernbane. For området Oslo–svenskegrensen er det for hele tiårsperioden satt av 8.500 millioner til veinett, 56 millioner til jernbane. Dette betyr at staten viser 0,5 % vilje til modernisering av tog til Stockholm, sammenlignet med vei. Samtidig eksisterer det utarbeidede prosjekter som viser at en høyhastighetstrasé kan få togreisen mellom hovedstedene ned til under tre timer. Det fins lokalutredninger for Kongsvingerbanen med ny trasé sør for Skarnes, der man enkelt vil spare mye reisetid.
Konklusjon: Togforbindelse med Sverige må i fokus. Vi trenger en tilleggsklausul til Nasjonal transportplan, som tilgodeser Stockholmstoget. År 2020 er havet begynt å stige for godt, om ikke et drastisk grep tas i 2010.
Forslag: Stortinget tar sikte på at flyreiser under 600 km skal forbys, der en togforbindelse fins, som gjør reisen like raskt. En slik strekning er Oslo-Stockholm. Norge har pengene. Mange mener vi har innsikten og alvoret. Da er det viljen det står på. Regjeringen Stoltenberg har en formidabel klimagevinst å hente.
