Dagsavisen.no / Meninger /

Biobløffen 44 kommentarer

Miljøorganisasjonene, finansiert for en stor del av industri og næringsliv, står tilsynelatende samlet om et forsvar av biodrivstoff til transportnæringen. De går dermed inn for det verst tenkelige alternativ til den klimaskadelige bruken av fossilt brennstoff.

La en ting være helt klart: Bioenergi har vært brukt til alle tider. Siden mennesket begynte å anvende ild, har biomasse vært brukt til å forbedre våre livsvilkår. Fortsatt vil bioenergi i forskjellige former, fra flis- og vedfyring, til biogass ved fermentering av organisk materiale, være en viktig og klimanøytral energikilde. Dagens problem knytter seg til transportnæringen, der etanol og biodiesel av både industri- og miljøorganisasjoner fremheves som en form for løsning på CO2-utslippene fra bensin og vanlig diesel.

Det er her Biobløffen starter. Biodiesel reduserer utslippene med kun 45 prosent sammenlignet med vanlig diesel. CO2-utslippene ved produksjon av biodiesel (fra raps) utgjør 55 prosent. Etanol produsert av sukkerrør (som i Brasil erstatter 40 prosent av vanlig bensinforbruk) har en mer miljøvennlig profil – en CO2-besparelse på 80 prosent.

Ved en fem prosent innblanding av biodiesel i vanlig diesel ligger altså CO2-gevinsten på under 2,5 prosent. Det dreier seg om ytterst marginale forbedringer, som kan oppnås langt billigere og i langt større skala ved teknologiske forbedringer av forbrenningsmotorenes yteevne, kjørevaner, fartsgrenser osv.

Nå pågår det forskning på generasjon to av biodrivstoff. Her fortsetter biobløffen. For det første har ikke denne forskningen foreløpig ført til noe avgjørende gjennombrudd for bruk av skogsavfall, halm og andre organiske vekster til drivstoffproduksjon. Dernest er det klart at produksjon av drivstoff fra f.eks. skogsavfall vil kreve betydelige mengder innsatsenergi, som for en stor del vil føre til økte CO2-utslipp før en eventuell gevinst gjenvinnes på selve drivstoffet.

Her går man over bekken etter vann. FNs Miljøprogram (UNEP) skriver i sin siste rapport at «biodrivstoff for transport vil trolig bare gi et lite bidrag til fremtidig energiforsyning», mens «biomasse kan anvendes mer effektivt for stasjonær energiforsyning». Hvorfor lage biodiesel når man får langt mer energi ut av et forbrenningsanlegg til f.eks. fjernvarme? Miljøorganisasjonene går altså inn for det minst miljøvennlige alternativ.

Kjernen av problemet ligger i den lave prisen på fossil energi. Utviklingen av fornybare og rene energikilder (sol, vind, geotermi etc.) koster så mye at den stanser opp ved lav oljepris. Å subsidiere et drivstoff (biodiesel) gjennom utviklingskostnader, produksjonsstøtte eller avgiftsfritak, bidrar utelukkende til å holde forbruket av oljeprodukter i transportsektoren på et uakseptabelt høyt nivå, og tilsvarende forlenge dagens klimafiendtlige teknologi.

Selv om man skulle bruke nesten en tredjedel av jordklodens dyrkbare mark til å produsere etanol og diesel, vil dette bare kunne erstatte ti prosent av oljekonsumet i transportsektoren.

Og her er vi ved biobløffens etiske svindel. Utviklingen av biodrivstoff til transport har ført til, og vil føre til, underernæring, hungersnød og i verste fall sultedød i de fattigste deler av verden. Internasjonale selskaper er i ferd med å kjøpe opp landarealer i fattige nasjoner med sikte på produksjon av biodrivstoff. Dette er en av årsakene til økende matvarepriser på verdensbasis. (En annen årsak er overgang fra korndiett til kjøttdiett i mange fattige land, som også krever langt større dyrkningsareal per capita.)

I 2008 beregnet FAO (FNs matvareorganisasjon) tallet på underernærte mennesker i verden til 963 millioner, 40 millioner flere enn året før. Nesten hvert sjette menneske får ikke den mat de trenger. Hvis vi ser fremover vil verdens befolkning trolig øke fra 6,1 milliarder (år 2 000) til 8,3 milliarder om 20 år.

I denne situasjonen går altså miljøorganisasjonene inn for at produktene av matjord skal puttes på bensin- eller dieseltanken for at vi skal kunne fortsette våre transportvaner som før. Produksjon av biodiesel, f.eks. ved å ta skogarealer i bruk som åkerland, vil ikke bare true det biologiske mangfold, men også direkte bidra til at skogens funksjon som CO2-avlaster blir svekket. Og dette kalles god klimapolitikk!

Dette er det vestlige egomenneskets triumf over enhver form for internasjonal solidaritet og samfunnsansvar. Ikke bare de høyst tvilsomme klimagevinstene ved bioenergi til transportformål, men også den iskalde egoisme og kynisme i synet på andre samfunn og andre mennesker, preger kampanjen for biodiesel.

Man er ganske enkelt villig til å risikere en verdensomfattende matforsyningskrise for at biltrafikken skal kunne skilte med en svært marginal og tvilsom miljøgevinst. Biobløffen avdekker etiske holdninger på samme nivå som kolonimaktenes syn på Afrika i det nittende århundre.