Dagsavisen.no / Meninger /
Klimaverstinger 13 kommentarer
– Tiden er nesten ute
192 land er samlet i Bangkok for å gjennomføre klimasamtaler i forkant av København-toppmøtet i desember. Diskuter klimautfordringene her.
Det mislykkede klimatoppmøtet i København har fått et surmaget etterspill. Søndag var britenes klimaminister Ed Miliband ute med en oppsiktsvekkende pekefinger i The Guardian. Den var rettet mot Kina, som ble gitt skylden for at målsettingen om en juridisk bindende avtale neste år ikke kom med i den korte avtaleteksten, og for at det ikke var mulig å enes om en global utslippsreduksjon på 50 prosent innen 2050. Også USAs president Barack Obama har tidligere lagt hovedansvaret på ledelsen i Beijing. Da var det motviljen mot kontrollordninger som skapte harme.
I går tok forskningsdirektør ved Cicero – senter for klimaforskning Knut H. Alfsen til motmæle her i avisen. Vi støtter hans synspunkt om at Kina neppe er den globale klimaverstingen. Rett nok bør Kina åpne for troverdige kontrollmekanismer og gå inn for målet om en juridisk bindende avtale i 2010. Men skal pekefingre heves, bør de rettes mot USA, der hver enkelt i gjennomsnitt slipper ut mer enn fire ganger så mye klimagass som den jevne kineser og Senatet er svært lite villig til å slippe igjennom en klimalov som monner.
Den britiske kommentatoren George Monbiot har i et svar til påstandene fra vestlige ledere pekt på WTO-forhandlingene som kollapset i 2001, og siden ikke har beveget seg særlig. Også den gang skulle man se videre til Mexico, som var åsted for neste toppmøte, uten at det hjalp. Ifølge Monbiot skal FNs ansvarlige for klimaprosessen, Yvo de Boer, ha fortalt ham at også han før møtet fryktet en lignende utvikling dersom København ble mislykket. Verdenssamfunnet kan ende som det lille orkesteret om bord i Titanic. Det spilte og spilte til bølgene slukte dem.
Det er nå enda større grunn til å frykte at dette scenariet blir virkelig. Skal man unngå det, kreves et annet forhandlingsklima enn Miliband nå har vært med på å skape.
