Dagsavisen.no / Meninger /
Smart, grønn vekst 25 kommentarer
I de kommende ukene skal verdens ledere til Købehavn for å redde verdens
klima. Møtet blir sannsynligvis en skuffelse. Da må vi sette vår lit til
næringslivet.
«Blåmandag»
Paul Chaffey
Paul Chaffey direktør
Nå dropper han klima-ambisjoner
Fire dager før klimatoppmøtet starter i København gjør miljøvernminister Erik Solheim (SV) det klart at Norge offisielt justerer ned mål og ambisjoner med dette møtet.
Jeg tror det er ganske vanlig å se på klimapolitikk som en slags kamp mellom politikere og markedskrefter. Der politikere vil gjøre gode ting, men der bedriftene og kapitalistene ønsker å tjene penger, og derfor motarbeider tiltakene.
Dette er et feilaktig bilde. Vi har mange flinke politikere, men de er ikke særlig gode til å lage miljøvennlig teknologi eller miljøtjenester som kan selges til kunder. De driver ikke med innovasjon. Politikerne som skal møtes i København skal prate. Og kanskje vedta noe. Noe som i beste fall vil skape bedre rammebetingelser for dem som skal gjøre den egentlige jobben. For den egentlige jobben skal gjøres av næringslivet og av hver enkelt av oss når vi velger energiløsninger, transportløsninger og når vi kjøper varer.
Kuttene som må gjennomføres i klimagassutslipp i Norge og andre rike land er enorme. Så store at det ikke er nok å kutte litt her og litt der, vi trenger helt nye måter å både produsere, transportere og forbruke på. Jeg tror det er mulig å kombinere økonomisk vekst og kraftige kutt i klimagassutslippene, men det vil kreve en massiv innovasjonsinnsats fra næringslivet for å få det til.
Regjeringer og politikere må stille seg bak næringslivet og satse på forskning på miljøteknologi og tiltak som fremmer investeringer i miljøinnovasjon. Vi trenger en smart, grønn vekst, en vekst som kan skje fordi vi bruker ressursene smartere enn i dag. Der vi benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å redusere transportbehov, styre energibruken og dematerialisere gjennom å erstatte fysiske varer med digitale tjenester.
Slik at helse- og omsorgstjenester leveres hjemme. Fjernundervisning skjer via video-overføring. Bøker laget av døde trær erstattes av e-bøker. Musikk selges på internett og ikke på plastskiver. Vi ser de disruptive nye modellene boble fram. Men de gamle måtene å gjøre ting på har ofte gjort kostbare investeringer i logistikk og infrastruktur, så nye utfordrere har det vanskelig.
Derfor er politikk viktig. Den kan hjelpe de miljøvennlige løsningene inn i markedet. Men da må politikken være kraftfull og langsiktig. Vi kan ikke avkaffe et avgiftsfritak bare fordi staten kan tape noen kroner. Klimatiltak vil koste, også for staten. Skal vi lykkes, må politikerne gjøre mer enn å prate. De må legge til rette for innovasjon i næringslivet.
6
