Dagsavisen.no / Meninger /
Skjoldets styrke 16 kommentarer
Å vinne i Afghanistan impliserer etablering av akseptabelt styresett, og til
det trengs en militær offensiv nå. Dette står på ingen måte i kontrast til
det faktum at sivile virkemidler er og blir de viktigste.
Trygler Norge om å stoppe retur
Situasjonen i hjemlandet er nå så prekær at Afghanistans flyktningminister innstendig ber Norge om å stoppe all retur av afghanere.
Utenriksminister Støre er altfor intelligent til å kunne være naiv i sin spalte i Dagsavisen 19.11 om strategien i Afghanistan, hvor han kritiserer min siste artikkel om tematikken (på www.minerva.as). Den kritiserer manglende norsk politisk-strategisk tenkning om ISAF-operasjonens militære side.
Jeg etterlyser en tydeligere politisk holdning til den militære delen av kampanjen, samt en tydeligere aksentuering av at det faktisk dreier seg om å vinne – og at å vinne betyr å vinne de berømmelige «hearts and minds» gjennom sivile tiltak sammen med militær innsats. At dette er formålet med en COIN (counterinsurgency – antiopprørsstrategi) er det selvsagt ingen informert person som bestrider – det er som kjent kjernen i enhver geriljakrig. Men Støre omgår min kritikk ved å late som om jeg tror at en COIN betyr militær seier i tradisjonell forstand. Så uvitende er jeg altså ikke.
Dessuten bør politikerne greie å skille mellom strategi og taktikk. På det taktiske nivå er målet i den enkelte trefning alltid å vinne i ordets enkleste betydning – fordrive, skremme bort eller i verste fall tilintetgjøre fienden. Den strategiske hensikt er «hearts and minds», den taktiske metode er ofte en kamp mellom to viljer med våpen i hånd.
Dette fungerer som en avledningsmanøver for å omgå problemstillingen jeg reiser, nemlig at general McChrystal ønsker flere soldater – ikke mindre enn 40.000 – nettopp for å seire i en COIN. Jeg spør om det finnes strategisk tenkning om disse militære forslagene fra den norske regjering. Vi har jo like stort ansvar for å lykkes i denne operasjonen som andre NATO-land.
McChrystal er altså den som ber om mer militærmakt for å komme på offensiven mot Taliban i et avgjørende støt for å dominere nok til å forhandle med Taliban uten å kompromisse på grunn av svakhet. Og for å kommunisere til folk flest at de kan stole på at ISAF og ANA har «the upper hand», må disse vinne militært – igjen i COIN-forstand, ikke i tradisjonell forstand.
Hensikten med det hele er sikkerhetspolitisk, men dette er en sikkerhetspolitikk til vern om verdier: Et Afghanistan uten treningsleire for terrorister krever et Afghanistan som ikke er styrt av Taliban som før. Og selv om kompromisser med Taliban er nødvendige – alle COIN-operasjoner ender med politiske kompromisser hvis de skal ha noen ende – kan vi ikke kompromisse med et kvinnesyn så barbarisk at det ikke finnes like i verdenshistorien.
Kort sagt: Å vinne i Afghanistan impliserer etablering av akseptabelt styresett, og til det trengs en militær offensiv nå, ifølge general McChrystals forslag. Dette står på ingen måte i kontrast til det faktum at sivile virkemidler er og blir de viktigste. Støre pleier å sitere tidligere forsvarssjef Diesens ord om at det militære virkemiddel er skjoldet, mens det sivile er sverdet. Nettopp. Men for at skjoldet skal gjøre sin jobb, må det være sterkt nok.
