Dagsavisen.no / Meninger /
Biodiesel ingen redning 14 kommentarer
Slik produseres også biodiesel. Produksjonen har ført til en betydelig forverring av sult i verden. Foto: AP/Scanpix
Med dagens teknologi og produksjonsmåter er det ikke mulig å vise at
storproduksjon av biodrivstoff reduserer utslipp sammenlignet med vanlig
diesel. Derimot er det mulig å vise at produksjonen i flere år framover vil
ha store negative konsekvenser for den fattige delen av verden.
Det er etisk sterke grunner for å legge samme avgift på biodrivstoff som på annet drivstoff. Det vil på det nåværende tidspunkt være etisk uheldig å oppmuntre til produksjon av biodrivstoff ved fortsatt å gi den fritak; det er problematisk nok å påtvinge innblanding av biodrivstoff. Finansdepartementet har brukt en riktig men ufullstendig begrunnelse for å innføre avgift, dette har medført forvirring i den pågående debatten.
Jeg har i noen år vært formann i en etisk komité i FNs matvareorganisasjon FAO, sammensatt av eksperter på etiske spørsmål om mat og jordbruk. I vår siste rapport tok vi opp problemet med produksjon av biodrivstoff for transport, og advarte enstemmig mot omfattende investeringer og produksjon i utviklingsland av biodrivstoff for transportformål. Vi har pekt på at det finnes andre måter å bruke biomasse på som kan være gunstig både for miljø og utvikling.
Produksjonen av biodrivstoff har allerede ført til en betydelig forverring av sult i verden. Tallet på personer som lider av kronisk sult og underernæring økte med mer enn hundre millioner i de siste årene, for en stor del på grunn av økte matvarepriser, og er nå for første gang i historien på over en milliard. Årsakene til prisstigningen var sammensatt, men den sterke omlegging til biodrivstoffproduksjon var en av de viktigste.
En ledende økonom i Verdensbanken, Donald Mitchell, har hevdet at denne omleggingen kanskje bar 50 prosent eller mer av skylden for de økte prisene. Andre bruker andre tall, og siden det er sterke investeringer og interesser involvert blir det lett slagsmål om tallene, men at drivstoffprodusjonen spilte en stor rolle er hevet over tvil. For mennesker som på forhånd lever på sultegrensen har prisøkningen hatt drastiske konsekvenser.
Småbønder og urfolk i utviklingslandene er hardt rammet. Biodrivstoffproduksjon gir mest profitt ved stordrift. Oppmuntringen av slik produksjon har medvirket til omfattende utenlandske spekulative oppkjøp av landområder i utviklingsland. Mange småbønder og urfolk er eller står i fare for å bli fordrevet blant annet fordi de har usikre og ubeskyttede bruks- eller eiendomsrettigheter.
Jeg var i siste uke til stede ved Verdens toppmøte om matsikkerhet i Roma, hvor de frivillige organisasjonene holdt en parallellkonferanse. Representanter fra småbonde- og urfolksorganisasjoner i utviklingsland kom der med massiv kritikk av produksjonen av biodrivstoff. De hevder med god grunn at den underminerer deres levekår.
Når det gjelder utslipp av drivhusgasser, finnes det i dag ikke sikre holdepunkter for å hevde at stor produksjon og bruk av biodrivstoff for transport faktisk reduserer dette. Mange mener at den øker utslippene når direkte og indirekte virkninger er regnet inn. Problemet ligger i at en omfattende økning av produksjonen med nødvendighet fører til betydelige arealendringer. Dersom produksjonen vesentlig økes må det enten brytes opp nytt land og hogges ned skog med derav følgende utslipp, eller man må legge om produksjon fra mat til biodrivstoff på eksisterende landbruksområder, og da kommer det i direkte konflikt med matproduksjon.
Det er velkjent at produksjon av etanol i Brasil ved bruk av sukkerrør reduserer utslipp, og det er all grunn til at bilene i Brasil skal fortsette å kjøre på denne etanolen. Det er også sikkert at enkelte former av biodrivstoff ved bruk av avfall kan gi bidrag til å redusere utslipp. Men dette vil ha bagatellmessig betydning i det totale utslippsregnskap for kloden og har vært brukt hovedsakelig som skinnargument for å rettferdiggjøre mer negative former for biodrivstoffproduksjon.
Energiforbruket ved nåværende produksjonsmåter er høyt og gir liten nettogevinst av energi. Det koster mye energi å hogge ned skog eller bryte opp nytt land, dyrke råstoffet, transportere det til fabrikkene, foredle det til biodrivstoff, og bringe det fram til forbrukerne. Dersom det overhodet er noen netto gevinst av slik fornybar energi er den så liten at det må meget store landområder til for å få en produksjon som virkelig monner noe i verdens behov av energi for transport – og vil da komme i helt uakseptabel konflikt med den nødvendige matproduksjonen, som uansett må økes sterkt for en raskt økende verdensbefolkning.
Europakommisjonen har tatt hensyn til den sterke kritikken, og har i sitt nye direktiv fastsatt at det skal innføres langt strengere kriterier for å sikre at biodrivstoffet faktisk reduserer utslippet. Det er likevel fare for at mye av skadene er gjennomført før direktivet er fullt gjennomført i 2020. De store utslippene ved nedhogging av skog eller åpning av nytt land vil kunne bli gjort før kriteriene tas fullt i bruk eller iallfall før effektiv kontroll er gjennomført.
Det arbeides med mange andre alternativer for framtidige fornybare energiressurser. Professor Mark Z. Jacobson ved Stanford-universitetet i USA har gjennomgått de viktigste fornybare energiformer som er på tegnebrettet eller under utvikling. Av alle de alternativene han gikk igjennom var biodrivstoff for transport det som ga minst sannsynlighet for reduksjon av utslipp, og som hadde de største negative konsekvenser.
Den globale oppvarmingen er et alvorlig problem og det er all grunn til å redusere utslippene. Men en sterk satsing på biodrivstoff for transport er sannsynligvis et feilspor på det nåværende stadium. Før en effektiv kontroll er etablert som sikrer at matjord ikke fortrenges og at utslipp faktisk reduseres, er det etisk forkastelig å oppmuntre denne produksjonen. Det finnes langt bedre og mer effektive former å bruke bioenergi på, som dessuten kan fremme lokal utvikling i landene i sør.
6
