Dagsavisen.no / Meninger /
Diagnose: Feighet 17 kommentarer
Sykefraværet øker betydelig igjen, og sluker en stor del av handlefriheten
politikerne har i budsjettarbeidet. Noe må gjøres.
Jan Arild Snoen spaltist i Minerva
Sykefraværet kan holdes nede på fire måter:
Moral. I de senere år har Ap, Frp og mange andre blitt så redde for å fornærme noen velgere at de benekter at det kan tenkes at et eneste menneske velger å la være å gå på jobben, selv om det ikke koster dem en krone. Appell til folks arbeidsmoral er blitt tabu.
Forebygging. Dette er kjernen i IA-avtalen, men den har gitt svært beskjedne resultater.
Kontroll. Når alt annet mislykkes, foreslår både Høyre og Arbeiderpartiet flere kontrolltiltak. Leger og byråkrater skal gjøre jobben med å få flere tilbake i arbeid. Endringer i regelverket i 2004 hadde stor effekt, som riktignok ble mindre etter hvert. Mer i samme gate vil nok kunne hjelpe litt, men ikke veldig mye.
Lommeboka. I sin første regjering forsøkte Stoltenberg å gjøre sykelønnsordningen mindre sjenerøs. Det samme hadde Høyre og Fremskrittspartiet programfestet på den tida. Sosialdemokraten Matz Sandman la fram et utmerket forslag til spleiselag, der sykelønnen ble satt til 80 prosent. I dag, etter at sykefraværet har økt betydelig, tør ingen antyde noe slikt.
Politikerne har det siste tiåret skaffet seg en kollektiv diagnose – kronisk feighet og benektelse av realitetene – en feighet Dagsavisen for øvrig anbefalte på lederplass fredag. Politikerne er sykelig opptatt av å unngå å ta inn over seg de mange indikasjonene på at normer i forhold til arbeid er endret. To eksempler:
A-magasinet skrev forleden om hvordan graviditet i løpet av siste generasjon er blitt en sykdom. På 90-tallet økte andelen gravide som sykmeldte seg kraftig. Tendensen er senere forsterket.
Fredag viste sosialdemokraten Knut Røed til at sykefraværet i bygg og anlegg er økt med 20 prosent siste år, mens høyere arbeidsledighet vanligvis gir synkende sykefravær. Arbeidsgivere og arbeidstakere velter kostnader over på folketrygden. Sykmelding er mer attraktiv enn arbeidsledighetstrygd fordi arbeidstakeren får full kompensasjon.
Sykelønnsordningen bør styres av det prinsippet som gjelder ellers i samfunnet:
Det skal alltid lønne seg å jobbe. Dette er samfunnsnyttig, men framfor alt: Dette er rettferdig.
