Dagsavisen.no / Meninger /
Bio, min bio 11 kommentarer
På ti år har biodiesel gått fra å fortjene avgiftsfritak til å ses på som noe snuskete uetisk. Foto: Scanpix
Yndlingen ble plutselig utstøtt. Hva skjedde?
Kommentar
Trine Andreassen
Trine Andreassen Journalist i nyhetsredaksjonen
Stoltenbergs feilslutninger
At produksjon av biodrivstoff er uheldig for matvareproduksjonen i fattige land er ikke et argument mot å produsere biodrivstoff i Norge.
«Biodiesel». Ordet hadde en sildrende klang av miljø. Året var 1999. Autodieselavgiften ble fjernet.
Juni 2009: Nå lød i tillegg den sildrende lyden av penger som skulle renne inn i en helt ny industri. En smilende miljøvernminister Erik Solheim åpnet biodieselfabrikken Uniol i Fredrikstad. Norske Skog var godt i gang med å forske seg inn i neste generasjons biodiesel.
Nå er sildringa av penger inn i statskassa blitt viktigst. Avgiftsfritaket tas bort.
Biodieselen har fått en omvendt skjebne av den Astrid Lindgrens romanfigur Mio fikk. Den foreldreløse gutten rømte fra adoptivforeldrene og viste seg å være en prins. Biodieselen har gått fra å være en prins til å bli en foreldreløs gutt som pappa Jens mener får klare seg selv. Men han er ikke alene om å kaste ut lille Bio. Tyskland la for få år siden avgift på biodiesel. Etter dette har en overveldende andel av produsentene kollapset, og 14 prosent av stasjonene som hadde biodieselpumper, har stengt dem. Tyskland har kommet mye lenger enn oss i biobruken. Når avgiften skaper så store problemer selv hos dem, blinker varsellysene for hva som kan skje i Norge.
I fjor fikk biodieselen et skudd for baugen. Den fikk en del av skylden for verdens matvarekrise. Å bruke jord til å dyrke drivstoff er «å putte mat på tanken», het det. Noe av biodieselens troverdighet rant ut gjennom kulehullet.
Forhastede beslutninger om å støtte biodrivstoff kan ha uheldige konsekvenser for matsikkerhet og miljø, påpeker FNs organ for mat og landbruk, FAO. Men på samme måte kan forhastede innskrenkninger i biodrivstoffbruken ødelegge for vekst i landbruket som kunne kommet fattige til nytte, understreker FAO. For fattige land er biodiesel en mulighet til å tjene penger.
Tvil rundt de etiske og miljømessige sidene har vært et av Aps fremste kort i avgiftsbråket den siste tida. Men etikk sto ikke nevnt da Finansdepartementet kom med en oppklaring torsdag om hvorfor avgiften trengs. Etikk er altså ikke en del av begrunnelsen for avgiften. Kanskje ble det for vanskelig å holde fast på argumentet når biodiesel samtidig er snilt nok til å blandes inn i vanlig diesel.
Hvis etikk var viktigst, kunne Norge dessuten raskt ha innført EUs fornybardirektiv. Det stiller bestemte etikk- og miljøkrav til bioen som fylles på bilen.
Det Finansdepartementet argumenterer med, er at staten trenger penger til samfunnsoppgaver, som å drive sykehjem. De sier også at biodieselbiler, som andre biler, sliter på veiene, havner i ulykker, bråker og river løs partikler fra veiene som havner i astmatikeres lunger. (Ironisk nok ga regjeringen i 2006 avgiftslette på dieselbiler, selv om dieselbruk forverrer astmaplager).
Selvsagt er biobiler å regne som trafikk. Men veiavgiften er så stor i forhold til CO2-avgiften, og biodiesel så dyrt å lage, at det i praksis ikke er noe igjen av konkurransefortrinnet.
Norge har begynt å pakke kofferten til København. Der ligger «bevaring av regnskog» pent sammenbrettet ved siden av «miljøteknologi». Sistnevnte er blitt fryktelig krøllete. Det er merkelig å rive beina under ny miljøteknologi her hjemme når det fremmes som viktig utad. Selv om det gis penger til å utvikle andregenerasjons biodiesel, må det skapes et marked først. Ellers får produsentene av framtidas biodiesel en unødvendig hard start om noen år. Alle er tilsynelatende enige om det. Unntatt Ap. Heller ikke petroleumsindustrien er på Aps lag. Norsk Petroleumsinstitutt, som representerer bransjen, forsvarer avgiftsfritak. De vil heller at elbiler skal få mer i avgifter. Forståelig nok, der er det lite penger å hente for dem.
En avgift på miljøsnille biler ville ha tvunget seg fram etter hvert, når de fantes i mange garasjer. Men det tar år før vi er der. Ap opptrer nå som pøblene som hvert år plager skiferierende på fjellet: De skjærer hull i dekkene og forvansker turen videre. Med mindre det reelle stortingsflertallet klarer å plassere Ap i en astrid-lindgrensk snekkerbu ved revidert budsjett til våren. Da innser kanskje Jens Stoltenberg at om lille Bio ikke er kongen av klimatiltak, er han i hvert fall en prins, akkurat som i Lindgrens historie.
6
