Dagsavisen.no / Meninger /
Jens svinger pisken 28 kommentarer
Kristin Halvorsen og SV har fått kjenne partipisken til Jens Stoltenberg. Å godta avgiften viser at partiet ikke lenger er til å stole på i miljøsaker. Foto: Fredrik Bjerknes
Det er uforståelig at statsministeren setter regjeringsprosjektet på spill for
en sak ingen brenner for i den rødgrønne leiren.
Kommentar
Arne Strand
Arne Strand er sjefredaktør i Dagsavisen
Hun støtter biodieselavgiften
Men Norges klimaforhandlingsleder og nyutnevnte statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) vil ikke si noe om ideen er god. Diskuter: Biodieselavgift en god idé?
Dette har vært en dårlig uke for den rødgrønne regjeringen og regjeringens stortingsgrupper. Verst har uka vært for SV og Sp. Gruppene er pisket på plass på en måte som ikke er noe vakkert syn. SV og Sp og flere i Aps stortingsgruppe vil i Stortinget torsdag stemme for en avgift på biodiesel som de i likhet med en samlet opposisjon er sterkt imot. Hvis statsministeren fortsetter å styre sitt mannskap og sine folk i Stortinget på denne måten, vil de rødgrønne drive fra hverandre og samarbeidet gå i oppløsning før neste valg.
Kristin Halvorsen etterlot seg en politisk bombe da hun forlot Finansdepartementet. Verken hun eller hennes statssekretærer forstod den politiske sprengkraften som lå i biodieselavgiften. Avgiftsfrihet for biodiesel er ikke verdens beste miljøtiltak. Det kan diskuteres om hvor klokt det er å bruke matjord til å produsere drivstoff. Men i øyeblikket er dette det beste på markedet. Uansett vil det føre til mindre CO2-utslipp fra miljøverstingen transportsektoren.
Så lenge man ikke har noe bedre, er derfor avgiftsfritaket fornuftig miljøpolitikk. Ved å fjerne avgiften sender regjeringen ut et elendig signal noen uker før klimatoppmøtet i København. Oljenasjonen Norge er tydeligvis ikke særlig opptatt av miljøet. I Norge er vi mest opptatt av penger. SV-leder Kristin Halvorsen sier samtidig fra til velgerne at SV ikke er til å stole på som miljøparti. Det hjelper ikke at både hun og miljøvernminister Erik Solheim i ettertid har kommet på helt andre tanker. «Jeg forsto ikke fullt ut konsekvensene av dette forslaget», sa Solheim som en slags unnskyldning. Han er i det minste ærlig. Men skaden har skjedd. Avgiften blir vedtatt.
Statsminister Jens Stoltenberg forundrer meg i denne saken. Stoltenberg er nemlig veldig god til å finne løsninger som kan samle og ikke splitte de rødgrønne. Det er ikke minst takket være statsministerens diplomatiske evner og vilje til å unngå opprivende interne konflikter at regjeringen har holdt sammen gjennom hele forrige stortingsperiode. Hvorfor han står så hardt på i denne saken er ikke lett å forstå. Han burde ha opptrådt med større faderlig storsinn og hjulpet Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete ut av knipen ved å tillate omgjøring av vedtaket under behandlingen i Stortinget.
To tidligere statsråder, Karita Bekkemellem (Ap) og Åslaug Haga (Sp), har i sine bøker hengt Stoltenberg ut som konfliktsky og svak. Jeg tror ikke forklaringen på at Stoltenberg nå svinger partipisken er at kritikken fra de forsmådde damene har gått inn på ham, og at han derfor nå vil demonstrere handlekraft. Men det snakkes i alle fall uhøytidelig om dette ved restaurantbordene i Stortinget.
Av og til er det absolutt nødvendig for en statsminister å sette foten ned – og å stå på den, som Thorbjørn Jagland sa. Stoltenberg gjorde det flere ganger i forrige periode, med for eksempel EUs tjenestedirektiv og asylpolitikken. «Landsmoder» Gro var ikke redd for å sette skapet på plass når det var nødvendig, og «landsfader» Gerhardsen kunne skyte når noen måtte dø.
Men det er en absolutt forutsetning at det i så fall dreier seg om en viktig sak, en sak som er sementert i partiprogrammet eller i regjeringserklæringen. Det er ikke tilfellet med biodieselavgiften. Den er verken nevnt i det nye Soria Moria-dokumentet eller i partienes programmer. Den er kun så vidt nevnt i Nasjonalbudsjettet. Uansett er det en liten sak som økonomisk ikke betyr all verden på statsbudsjettet, ihverfall ikke foreløpig.
Biodieselavgiften er omtalt med 53 ord på side 106 i Nasjonalbudsjettet. Innføringen av den er økonomisk og ikke miljøpolitisk begrunnet. Finansdepartementets avgiftskåte folk har bare vært opptatt av at staten taper penger. Det bokførte tapet neste år er på 180 millioner kroner. Hvis velgerne hadde visst om dette da budsjettet ble til under valgkampen, kunne daværende finansminister Kristin Halvorsen samtidig ha bokført et stemmetap på tusenvis av rødgrønne velgere. Men trolig er det slik at Halvorsen aldri forsto avgiftens politiske betydning.
Finansminister Halvorsen og de rødgrønne stortingsgruppene innså først katastrofen da Nasjonalbudsjettet ble lagt fram for Stortinget. Alle som én forsikret da at dette kunne man gjøre godt igjen. En gal beslutning i regjeringen kan som kjent omgjøres under behandlingen i Stortinget. Det er en av Stortingets hovedoppgaver å overvåke regjeringsapparatet. Skal systemet fungere må det være et godt forhold mellom regjeringen og Stortinget. Det mangler mye på det.
En dårlig sak for SV er nå overtatt av Ap som forsvarer den med nebb og klør. Det bekrefter inntrykket av at Arbeiderpartiet ikke er opptatt av miljøpolitikk. Statsministeren har pålagt sin stortingsgruppe å forsvare avgiften. Det har ikke gruppen klart på en god måte så langt. Sp og SV har fått beskjed om å holde fred. Den pinlige saken sliter på humøret og samarbeidet i den rødgrønne leiren.
SV har det vondt. Partiet som ble stiftet i protest mot partipisken i Ap, lar seg piske på plass av det samme partiet. Det er ikke pent å se på.
6
