Dagsavisen.no / Meninger /
Kvinner og engler 15 kommentarer
Hvem er de? Kvinner står i kø når prinsesse Märtha Louise signerer sin englebok. Foto: Scanpix
Det er slett ikke ubegripelig at minst 3-400.000 norske kvinner søker seg til
alternativbevegelsen. Det er tvert om et etterlengtet opprør mot et
patriarkalsk og hierarkisk samfunn.
I kjølvannet av Märtha Louises englebok har det kommet påstander om at størsteparten av de som er opptatt av New Age og Alternativbevegelsen er kvinner. Dette har fått Elin Ørjaseter til å bli «nesten deprimert» (Klassekampen 11.11). Dagsavisens Sissel Hoffengh mener det er et mysterium at kvinner kan være så opptatt av alt dette – ja, det er flaut som faen!
Det er på tide at noen kommer med svar på disse anklagene. Da jeg selv har vært aktiv innenfor alternativbevegelsen siden 1979 og er tilbyder av en psykoterapiskole, vil jeg gi et mer nyansert bilde. For media bruker fortsatt et par briller som man fant på gata eller i Slottsparken på 70-tallet når man ser på alternativbevegelsen. Det skrives ikke om den utviklingen som har skjedd. Man oppdager kun små utskudd av gammelt materiale, som englene til Märtha Louise.
La oss se nærmere på hvem de minst 3-400.000 kvinnene er, og hjelpe Hoffengh å løse hennes mysterium. Slik ser vår typiske student ut: Hun er i 30 til 60-årsalderen med solid utdannelse. Har jobb som lærer, sykepleier eller leder. Kan være en av de tre som er utbrent, syk eller på attføring. Nå er hun på leting etter noe som kan gi livet en dypere mening, etter at hun i mange år har slitt seg ut i jobben. Sannsynligvis er ungene voksne. Samboer er fortsatt yrkesaktiv eller hun har skilt seg fra ham. Endelig er det tid for henne.
I tillegg til at hun søker livskvalitet for egen skyld, er hun opptatt av å hente inspirasjon og kunnskap til hvordan vi mennesker kan omgås på en måte som skaper mer berøring i livene våre. Som sykepleier har hun opplevd at rutinene på sykehuset er blitt stadig mer mekaniske. Det er mindre tid til å ta seg av pasienten som menneske. Alt foregår raskere enn før. Da er det med lettelse hun finner en annonse i avisen om et kurs med tilbud om å «utvikle din intuisjon – se nye løsninger og bli mer klar i din kommunikasjon med omverden».
Det er en kjensgjerning at kvinner lettere går til legen enn menn. Kvinner er således mer søkende også når det gjelder å finne hjelp og nye løsninger når det gjelder deres hverdagsproblemer. Størsteparten av tilbudene innen alternativbevegelsen handler faktisk om terapi, komplementær medisin og selvutvikling. Tilbud som hjelper kvinner til å holde seg friske, og som sparer statskassen for millioner.
Jeg fikk selv diagnosen fibromyalgi og ble tilbudt kortison og mulig rullestol som eneste utsikt av min lege. Jeg brukte i alt 30.000 kroner på å prøve ut forskjellige alternative metoder, inntil jeg fant metoden som kunne hjelpe. Dersom samfunnet hadde vist mer interesse for det alternative, og vi hadde kjent mer til hva som virker for hvem, hadde jeg garantert brukt mindre tid og penger i min søken etter hjelp.
Den høyst urimelige påstanden Ørjaseter og Hoffengh kommer med, er at disse kvinnene ikke retter blikket ut mot samfunnet, hvor de kunne brukt energien sin på å finne strukturelle feil og skapt konkrete løsninger. Kanskje det er nettopp det de gjør ved å ty til alternative løsninger? For disse kvinnene finner du som leder i et departementer, som journalist i Dagsavisen, saksbehandler hos Nav, kassadame på ICA. Det de har til felles, er at de sliter på sitt vis – i hjemmet, på jobben, i samlivet, med sykdom eller utbrenthet. De søker hjelp uten å belaste samfunnet, samtidig som de stiller seg som forsøkskandidater for metoder og nye løsninger som gradvis integreres i samfunnet. Se for eks. på gestaltterapi eller kiroprakti og sammenlign med deres omdømme for 30 år siden.
Kvinnen Hoffengh mener holder på med et uangripelig visvas, lærer nå om energi, aura og klarsyn. Kanskje fordi hun merket at hjelpen hun fikk hos en healer også virket på barnas magesmerter. Eller fordi hun ønsker å være til hjelp for andre, nå som barna ikke trenger henne lenger. Er det å forakte at kvinner verdsetter de nære relasjoner? Eller lengter etter å berøre og hjelpe et annet menneskeliv? At en nabo blir hørt, at en uteligger får et varmt blikk? Har du tid til det, Hoffengh?
På de alternative kursene møter hun mennesker som ikke vil leve opp til perfeksjonismekravene i dagens samfunn. Hun opplever den gode samtalen, åpenhet for å vise følelser, en klem, en oppmuntring. Kaffekjelen som før inviterte til slabberas over gjerdet til naboen, har dukket opp i ny form. Helge- og kveldskurs innenfor alternativbevegelsen erstatter en sosial orden som i flere tiår har vært ute av funksjon.
Ørjaseter og Hoffengh mener New Age er uangripelig for kritikk og at hundretusener av kvinner lar seg lure av guruer og ideologier som ikke tåler å bli motsagt. Det er rystende å sette opp en slik nedvurderende anklage mot en så stor del av Norges befolkning. Kvinnene jeg møter, er åpne, undersøkende, kritiske og etterprøvende. De færreste er ute etter overtro, selv om de kan komme til å svelge noe av det underveis. Markedet er i dag så stort at de relativt raskt finner ut hva de leter etter. Kvinner er dessuten praktiske. De forkaster raskt det som ikke har en effekt på deres egen livskvalitet.
Alternativbevegelsen er ikke en flukt, men snarere en rasjonell reaksjon mot et samfunn som ikke har plass til tilstrekkelig mangfold og individuell forskjellighet, en klar reaksjon mot det autoritære i kristendommen, og mot manglende nærhet og mening i det daglige liv.
Menn har gjennom historien vært hierarkiets og religionens voktere. Kvinner har levd under denne frihetsberøvelsens åk. Når kvinner i dag søker mysteriene eller det alternative, går de foran og skaper bevegelse i den samme rådende samfunnsorden. For tro ikke at vi er fri fra det patriarkalske og hierarkiske samfunn, selv om det i dag sitter sosialister ved makten. Har vi nå løst noe av mysteriet, Hoffengh?
8
