Dagsavisen.no / Meninger /
Frihet og cannabis 7 kommentarer
Dag Endal i Actis argumenterer i Dagsavisen 5.11 mot mitt forsvar for legalisering av cannabis. Jeg respekterer fullt ut hans synspunkter, men har noen innvendinger. Jeg er for øvrig klar over at saken er kompleks, men debatten har i alle år vært preget av ensidig svarmaling. Da håper jeg Endal har forståelse for at jeg legger vekt på hvitmaling.
Endal påstår først at min uttalelse om at legalisering er uunngåelig tilsier at vi ikke har frihet til å velge et forbud, med andre ord at jeg kludrer det til for meg selv med en selvmotsigelse. Den retorikken kjøper jeg dessverre ikke. At det er naturlig for mennesker å søke frihet, vil ikke si at vi ikke har frihet til å søke ufrihet. Men det vil være en meningsløs handling. Derfor, når hver og en av oss i større og større grad blir bevisst sin og andres frihet som voksne, modne mennesker, vil denne økte bevisstheten på individnivå gi seg utslag i et valg på samfunnsnivå som det er mulig å forutsi. Kombinasjonen av mer kunnskap om cannabis og mer toleranse og frihet, gitt dagens narkotikasituasjon, leder bare én vei.
Jeg forsøker å være balansert og realistisk i mitt syn på rusmidler. Det innebærer for det første at vi i dagens situasjon må ha en grense for hva som er lov. Denne grensen må være logisk ut fra hvor skadelige stoffene er og hvilke som allerede er en del av vår kultur. Amfetamin, kokain og sterkere stoffer er farlig. Jeg frykter dem og ser på dem som meget negativt for samfunnet. Ved å legalisere cannabis får vi flere ressurser, inkludert logiske argumenter overfor unge mennesker, til å kjempe mot disse stoffene. Det er rett og slett hårreisende at politiet bruker store ressurser på å jakte cannabis mens samfunnet svømmer over av virkelig farlig narkotika.
For det andre innebærer det at all rusmisbruk må motkjempes. Men i motsetning til hva Endal mener, er ikke rusmisbruk et argument mot legalisering av cannabis, like lite som det er et argument for forbud mot alkohol. Hvis vi uten videre skal forby alt som kan misbrukes, skapes en samfunnsform som de færreste av oss ønsker.
For det tredje innebærer et realistisk syn at rusmidler er kommet for å bli. Vi blir ikke kvitt alkohol, og vi blir heller ikke kvitt cannabis. Sistnevnte er allerede en del av ungdomskulturen i byene, og ikke noe vi kan velge om skal tas inn i landet eller ikke. Så får vi si at «greit, dere får lov til å røyke cannabis, det er tross alt ikke så skadelig», samtidig som vi i enda større grad viser at amfetamin, kokain etc. er uakseptabelt.
Til slutt, det finnes gode argumenter for forbud, men de er basert på en frykt som i større og større grad tilbakevises av forskere. Regnskapet beveger seg mer og mer i favør av cannabis, og derfor ser jeg det som sannsynlig at legalisering før eller siden vil skje. Jeg tror ikke det vil skje nå, men det bør gjøre det.


