Dagsavisen.no / Meninger /
Arbeiderpartiets leilendinger 8 kommentarer
«Blåmandag»
Anne Kristine Lindblad Toje
Anne Kristine Lindblad Toje er byrådssekretær for Sylvi Listhaug i Oslo (Frp)
Før Stortingsvalget i år var jeg sikker på at Arbeiderpartiet kom til å ende opp som den store taperen. Alt lå til rette for det. Det hele minnet mye om situasjonen i Storbritannia; det var ikke sånn at de ikke-sosialistiske partiene var så innmari gode, men Arbeiderpartiet fremsto som fryktelig dårlige. Jeg var sikkert på at velgerne ville straffe dem.
Men slik ble det ikke. Arbeiderpartiet vant faktisk valget. Det fikk meg til å undres over hva som egentlig må til for å slå Arbeiderpartiet? Når det at en statsråd blir fersket i uutynnet løgn, en utenriksminister ber om unnskyldning for vår ytringsfrihet, en justisminister starter krig med landets politi og ikke minst, en statsminister lever godt med at nærmere 800.000 personer står utenfor arbeidslivet, ikke medfører noen som helst negative konsekvenser for Arbeiderpartiet, så lurer jeg på hvordan dette kan være tilfelle.
Kanskje burde jeg ikke være så overrasket. Ser vi nærmere på rikets tilstand, så blir det raskt åpenbart at et stort og økende antall mennesker er avhengige av Arbeiderpartiet på en eller annen måte. Arbeiderpartiet har blitt synonymt med staten, og stadig flere er avhengige av staten. Jeg er ikke så konspiratorisk anlagt at jeg tror Arbeiderpartiet har gjort det med viten og vilje. Men resultatet av over 50 år med et dominant Arbeiderparti, er at Norge har blitt en klientstat.
Problemet med klientisme er at de styrende må dele ut penger for å sikre lojalitet og velgeroppslutning. Eller sagt på en annen måte, den som forsøker å stenge igjen pengekranen, blir straffet på valgdagen. Så lenge Norge svømmer over av oljepenger, er ikke dette et økonomisk problem. Selv om det i aller høyeste grad er et moralsk problem. Det blir imidlertid også et økonomisk problem den dagen Norge ikke lengre bader i melk og honning.
Dessverre virker det som Arbeiderpartiet er mer fristet av å gjøre folk til sine leilendinger og stemmekveg enn å tenke på landets og fellesskapets interesser. Den overdimensjonerte offentlige sektor som Arbeiderpartiet skaper i dag, vil brenne opp oljeformuen og gjøre oss fattigere, økonomisk og kulturelt i det lange løp.
6
