Dagsavisen.no / Meninger /
Cheney og jeg 15 kommentarer
Sier nei til datalagringsdirektivet
KrF imot. Det trengs kun ti nei-stemmer fra Høyre for å hindre direktivet. Si din mening: Ja eller nei til datalagringsdirektivet?
I en ellers innsiktsfull og reflektert artikkel om avveiningen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern, bruker Dagsavisens kommentator Ivar A. Iversen et sitat av meg som eksempel på overforenkling av debatten. Jeg har uttalt at datalagringsdirektivet «handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det.»
Jeg står fullt ut ved at jeg, i motsetning til de fleste som høylytt har deltatt i debatten så langt, har valgt å fokusere på ofrene for grov kriminalitet. Samtidig er jeg enig i at denne typen spissformulering kan misbrukes til å forsvare nærmest hva som helst ut fra en «målet helliger midlet»-tankegang. USAs tidligere visepresident Dick Cheneys notoriske forsvar for torturmetoder som «waterboarding» i kampen mot terror er et kjent og grelt eksempel.
Derfor vil jeg presisere hva jeg mener med «det». Hva er det som er verdt å gi avkall på for å sikre bedre beskyttelse av barn og andre potensielle ofre for grov kriminalitet? Det er nemlig fint lite.
Allerede i dag lagres data for når, hvor og med hvem man har kommunisert. Det nye vil være at slik trafikkdata skal lagres noe lenger, nærmere bestemt fra seks til 24 måneder, alt etter hva Stortinget selv bestemmer. Prinsippforskjellen er at de ikke lenger bare skal lagres ut fra ulike kommersielle aktørers behov for f. eks. fakturering, men at man pålegges lagring til eventuell bruk i etterforskning av alvorlig kriminalitet. Hvor stor forskjellen er, kan man reflektere over når man vet at teletilbyderne i en årrekke har hatt plikt til å tilrettelegge disse dataene for politiet.
Det vil fortsatt være uaktuelt å lagre innhold i sms-er og e-post eller hvor man måtte surfe på nettet. Data skal fortsatt lagres hos teletilbyderne, ikke hos politiet. Politiet skal kun få tilgang når det er «skjellig grunn til mistanke» mot noen, og Ap mener det må foreligge en rettslig kjennelse i forkant. Det vil være en innskjerping i forhold til dagens praksis.
Jeg har respekt for at mange føler ubehag ved tanken på at trafikkdata skal lagres noe lenger enn i dag, og at hensikten er muligheten til etterforskning. Men det er en merkelig påstand at dette bryter med prinsippet om uskyld til det motsatte er bevist. Mine trafikkdata vil ikke lagres fordi jeg er mistenkt for å ha begått alvorlig kriminalitet, men til bruk i tilfelle jeg skulle bli mistenkt for dette. Det er noe ganske annet.
Personvernet i Norge er ikke godt nok i dag. Det er mye å ta tak i, fra mengden overvåkningskameraer til lemfeldig omgang med personopplysninger i privat og offentlig sektor. Men med mindre høringsrunden skulle avdekke andre følger for personvernet enn de nevnte, mener jeg det innbærer et minimalt offer for hver enkelt av oss. Gevinsten er økt trygghet. Ikke minst gjelder det for de aller mest sårbare – de som ofte rammes av de verste formene for kriminalitet.
8
