Dagsavisen.no / Meninger /
Inhuman og feilslått asylpolitikk 43 kommentarer
Kristin Halvorsen får blomster av MUFerne i vår. Men etter valget har SV, og Venstre, satt seg i det stille hjørnet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Scanpix
Regjeringens innstramming av asylpolitikken demonstrerer et menneskesyn som er
en brutal tilsidesettelse av grunnleggende humanitære idealer og som burde
få enhver politisk representant til å bli bestyrtet. Dessuten er den lite
effektiv.
KrF: Vi kan ikke skremme bort asylsøkere
– Det er naivt å tro at bare du gir asylsøkere kummerlige nok forhold, vil de reise hjem. Vi vil være en sterk opposisjon til regjeringen i asylsaker, slår Geir Bekkevold (KrF) fast.
Etter at Venstre nærmest er usynliggjort som følge av valget og SV har satt seg i det stille hjørnet, forsvant viktige meningsbærere for humanistiske idealer i debatten rundt asyl. Det har i den senere tid vært et nærmest homogent hylekor om «kriminelle asylsøkere» og asylsøkere som undergraver vår tåleevne, velstand og verdier. Dermed kan regjeringen igangsette eller fortsette en «innstramming» i asylpolitikken som uthuler og undergraver viktige rettsstandarder uten tydelige motkrefter og uten å ta hensyn til at de fleste spørsmål i dette tema er rettslig regulert og ikke politisk styrt.
Regjeringen (og en nærmest samlet opposisjon) vil «demme opp» for asylstrømmen ved å stramme inn adgangen til å innvilge opphold på humanitært grunnlag, etter Utlendingslovens § 8,2. ledd, der tillatelser kan gis av «sterke menneskelig grunner» eller ved «særlig tilknytning til riket». Videre vil de føre en streng asylinnvilgelsespolitikk.
Problemet for Regjeringen er imidlertid at disse tillatelsene i svært liten grad kan påvirkes gjennom politiske beslutninger og signaler. Og der de kan øve innflytelse, rammes de aller svakeste og mest utsatte gruppene, der det for eksempel foreligger alvorlige medisinske lidelser med dødelig utgang ved retur til hjemlandet. Disse blir ofre for en streng, anført human og rettferdig asylpolitikk. Dette gjør meg flau og opprørt.
Fire grupper kan innvilges opphold i asylprøvingen. De tre første er flyktninger i medhold av FN-konvensjonen, de som har returvern i henhold til FN-konvensjonens art. 33, på grunn av mulig forfølgelse i hjemlandet; og personer som ellers vil utsettes for alvorlige menneskerettighetskrenkelser i hjemlandet. Ingen av disse gruppene kan påvirkes av nasjonal politikk, da beskyttelsen følger internasjonale rettsforpliktelser.
Da gjenstår én gruppe hvor norske politikere har reell mulighet til å påvirke: Personer som innvilges tillatelse av humanitære grunner. Denne gruppen er gjennom lengre tids innstramminger blitt en smalere og smalere gruppe. Bare personer som nevnt ovenfor, med alvorlige helsemessige, oftest dødelige sykdommer, innvilges i dag 8,2 ledd-tillatelser etter nasjonale normer.
Det er altså her Regjeringen vil gjøre kuttene. Dette demonstrerer et menneskesyn i en politisk kontekst, som er en brutal tilsidesettelse av grunnleggende humanitære idealer og som burde få enhver politisk representant til å bli bestyrtet. Men i troen på at dette vil skremme søkere vekk fra Norge, stilles det ingen kritiske spørsmål. En innstramming av dette segmentet vil imidlertid ikke ha noen reell innvirkning, fordi det utgjør en forsvinnende liten gruppe.
Andre tiltak som regjeringen igangsetter demonstrerer også lite gjennomtenkte løsninger, basert på manglende evne til å ville løse utfordringer som massefluktsituasjoner innbyr til. Å vanskeliggjøre familieetablering for de som dokumenterer behov for beskyttelse, skader muligheten for en god integrering og god livskvalitet i Norge for personer vi er internasjonalt rettsforpliktet til å ta vare på. Den trygghet som familie skaper for enkeltindivider, er det beste grunnlag for integrering og verdiskaping. Regjeringens pågående og varslede innstramming av familieetablering i Norge, skader bare de som har rett til å bli og vil etterlate større problemer enn tilretteleggelse for slik etablering vil gi.
I den samstemmige problemfokusering som finner sted, glemmer politiske myndigheter hvilken verdiskapning asyltilstrømningen har og har hatt for Norges vekst og utvikling de siste 20 årene. Det har vært stort behov for arbeidskraft, særlig innenfor lavstatusyrker, og det tilskudd som asylsegmentet har tilført Norge har vært en viktig faktor for verdiskapningen. Språkbruken og problemfokuseringen har medført en negativ stigmatisering og asyltilstrømningen ses på av svært mange som synonymt med noe kriminelt, verdiuthulende og skremmende.
Fra politiske myndigheter er det en målsetning å skremme vekk asylsøkere gjennom å fjerne de verdiene som har gjort Norge til et land med en høy internasjonal respekt. Mange av de humanistiske inkluderende tiltakene som har vært iverksatt de siste 20 årene på utlendingsrettsfeltet, har gjort at vi i stor grad har lykkes både med integrering og å fremme relativ høy livskvalitet for alle borgerne gjennom økonomisk verdiskapning. Det er et tap for Norge som nasjon dersom vi nå skal angripe disse verdiene for å gjøre landet mindre attraktivt for asylsøkere.
Gitt at det er et reelt behov for å demme opp mot antallet asylsøkere, må investeringen komme i form av rask sakshåndtering og effektive virkemidler for retur. Kort sakshåndtering vil konsentrere behandlingen om kjernetemaet; behov for beskyttelse. Når saksbehandling tar halvannet til to år eller mer, begynner ofte sakene som asylsaker og ender som familie- og barnekonvensjonssaker.
Det er etter min mening svært beklagelig på lang og kort sikt at innstrammingstiltakene synes å ramme framfor å fremme verdier vi ønsker å bygge samfunnet rundt. Det er like beklagelig at det knapt finnes en levende opposisjon som befatter konsekvenser og idealer, men sluker alt som sies og gjøres, i den tro at det kan hindre asylsøkere å komme. En ting er at de foreslåtte tiltakene settes inn på feil områder, enda mer beklagelig er det at de rammer grunnleggende humanistiske idealer uten at noen i særlig grad bryr seg.
Justisminister Knut Storberget har med sitt nye ansvar for asylpolitikken fått en formidabel utfordring som det skal bli interessant å følge i tiden fremover.
6
