Dagsavisen.no / Meninger /

Om å være en liten lort 41 kommentarer

Fredsprisvinner Barack Obama har arvet Guantánamo. Han har lovet å stenge Guantánamo innen januar 2010. Ingenting tyder på at han vil klare det. Foto: Scanpix

I sine bøker viste den svenske forfatteren, Astrid Lindgren, en dyp respekt for menneskeverdet – og det hun mente var menneskenes plikt til å kjempe mot urett.

I «Brødrene Løvhjerte» formulerer hun denne leveregelen: «... da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige. – Hvorfor det, spurte Kavring. – For ellers er man ikke noe menneske, men bare en liten lort, sa Jonatan».

Opprettelsen av konsentrasjonsleiren på Guantánamo er et av de groveste menneskerettighetsbruddene i vår tid. Uskyldige mennesker ble fraktet til tigerburene og utsatt for grov tortur. USA nektet dem både advokater og alle andre juridiske rettigheter. Slikt er som kjent en forutsetning for at et land skal kunne kalles en rettsstat. Norske soldater var med i fangeoperasjonene. Aker/Kværner hadde 700 ansatte på Guantánamo. Totalt kom det 774 fanger til Guantánamo. 545 av disse er nå løslatt. De var uskyldige. Mange av dem satt innesperret på Guantánamo i åtte år. Fredsprisvinner Barack Obama har arvet Guantánamo. Han har lovet å stenge Guantánamo innen januar 2010. Ingenting tyder på at han vil klare det.

Det er fortsatt 221 fanger på Guantánamo. USAs sier at 75 av disse også er uskyldige og kan slippes fri. Men disse fangene kan og vil ikke reise tilbake til sine hjemland. De kommer fra land med rettssystemer vi ikke vil like å tenke på. Derfor har USA de siste månedene reist verden rundt for å finne land som vil gi asyl til de uskyldige. I USA er det stor politisk motstand mot å gi opphold til Guantánamofanger. Norge og andre europeiske land er gjennom flere år blitt spurt om de kan ta imot noen av disse fangene. Jeg har selv snakket med flere av fangenes advokater om dette temaet. Advokatene har også reist på jakt etter et trygt land for sine klienter.

Først etter høsten stortingsvalg, ønsket den rødgrønne regjeringen å flagge ståsted i saken. Da sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at det «akkurat nå» ikke var aktuelt for Norge å ta imot Guantánamofanger. Hvis dette norske standpunktet hadde vært begrunnet med at USA pliktet rydde opp i egne menneskerettighetsbrudd og gi Guantánamofangene opphold i USA, hadde det vært en slags logikk i det norske avslaget. Men noe slikt var overhodet ikke Støres og den norske regjeringens begrunnelse. Den ble isteden formulert slik: «Det er generelt stort press på asylinstituttet i Norge. Vi har også noen krevende saker i grensen mot rikets sikkerhet. Amerikanerne kjenner meget godt til en av dem, nemlig mulla Krekar». Erna Solberg (H), har sagt at «hun er grunnleggende skeptisk til å importere trusler mot rikets sikkerhet».

Har man hørt på maken til sludder. Guantánamofangene det er snakk om er løslatt av USA etter år med etterforskning, avhør, pepperspray, hunder og slag og spark. Er det noen som tror at UDI har bedre metoder for å avsløre terrorister? I så fall kan UDI overta avhørene på Guantánamo. Bare ring til Aker Kværner. Der kan de gi en god beskrivelse av klimatiske og bomessige forhold på Guantánamo.

Mens Støre snakker om dette «presset på asylinstituttet» i Norge, fikk seks Guantánamofanger denne uken asyl på stillehavsøya Palau, ett av verdens minste land, mest kjent for dykking og turisme. Det bor 22.000 mennesker i dette landet, som fikk sin uavhengighet fra USA i 1994. Palau sikret seg samtidig langsiktig økonomisk hjelp fra USA på 200 millioner USD. Det ble understreket at denne økonomiske hjelpen ikke har noe å gjøre med asyl til Guantánamofangene. Selvsagt er det ingen sammenheng her. De seks fangene som landet på flyplassen i Palau sist søndag, tilhører uighurene. Det er en etnisk minoritetsbefolkning som historisk har vært truet og forfulgt av kinesiske myndigheter. Mange uighurer har derfor rømt fra Kina på jakt etter et bedre liv. 22 av fangene på Guantánamo har vært uighurer som bodde i små afghanske landsbyer da krigen brøt ut høsten 2001. Da okkupasjonsmaktene startet bombingen, rømte de til Pakistan. Der ble de solgt til amerikanske soldater og fraktet til Guantánamo.

USA har for flere år siden erkjent at uighurene langt fra var terrorister. Deres fiende var ikke USA, men Kina. De kan ikke sendes tilbake dit. Det vil bety ny innesperring, denne gangen i det brutale kinesiske fengselssystemet. Fem av uighurene fra Guantánamo fikk asyl i Albania sommeren 2006. Albania er ett av Europas fattigste land. Som takk for innsatsen, fikk landet besøk av president Bush i 2007. Han var i landet i hele sju timer og ble mottatt som en folkehelt. Bygningene i hovedstaden Tirana ble drapert med amerikanske flagg. Statsminister Berisha sa at Bush var den mest fantastiske gjesten Albania «noen gang hadde hatt». Han håpet at Albania med dette hadde styrket sine muligheter for NATO-medlemskap. Sist juni ga også skatteparadiset Bermuda opphold til fire uighurer fra Guantánamo. Dermed er det sju uighurer igjen på Guantánamo.

Den dypt tragiske og dramatiske historien om Guantánamo startet med Afghanistankrigen i 2001. Norge har deltatt i krigen i åtte år. Det er nå klart at Hamid Karzai fortsetter som president i Afghanistan. Som kjent vant han valget ved hjelp av grov valgsvindel. Det er president Karzai og hans regime som norske soldater ofrer sine liv for i Afghanistan. Denne uken ble Karzai gratulert med seieren av utenriksminister Gahr Støre: «Vi respekterer valgprosessen og ser fram til at Karzai vil utnevne kompetente ministere og legge til rette for et effektivt styre av landet», sa Støre. Han la til: «Det positive med dette valget er likevel at jukset som foregikk ble avslørt».