Dagsavisen.no / Meninger /
En sjuårings bekjennelse 3 kommentarer
Kommentar
Nina Johnsrud
Nina Johnsrud
November 1999: En forknytt, sammenkrøket sjuåring med lang lys pannelugg presser den lille kroppen sin helt inn i hjørnet av treseteren i avhørsrommet. Han har fått fri fra skolen fordi mamma synes han må fortelle politiet om noe fryktelig ekkelt som skjedde i dusjen i svømmehallen, der han elsker å bade og dykke. Noe han ikke vil snakke om, fordi han er flau og redd og skammer seg. Han kan ennå ikke ordene for det han opplevde. På bordet står en ensom fuglefigur, i stolen sitter en bamse. Utenfor døra venter mamma. «Skal dere ut og handle julegaver nå?», spør politimannen når han avslutter det ufullstendige dommeravhøret.
November 2009: 17-åringen sitter på den samme vitnestolen som Erik Andersen i to dager har vridd seg på, mens de store skoene med gummiknotter har gått som trommestikker. For første gang forteller 17-åringen i detalj om det som skjedde 7. september 1999. Andersen spurte om han skulle hjelpe ham å vaske håret da han skulle dusje av seg klorvannet. Gutten takker ja, men mannen gnir sjampo inn i øynene hans. Så holder han hodet hans fast, mens «noe rart» blir gnidd inn i fjeset og presset inn i munnen. «Det er blitt brent fast i minnet mitt, i bakhodet, i hele oppveksten», sier 17-åringen.
Det seksuelle overgrepet sjuåringen skal ha blitt utsatt for er likestilt med fullbyrdet voldtekt, og er ett av de alvorligste tiltalepunktene mot Andersen som har anmeldt 17-åringen for falsk forklaring: «Gutten var oversåpet, helt blind og sto og ynket seg. Jeg bare hjalp ham å skylle sjampoen vekk», forklarte Andersen og hvordan han fjernet såpen fra guttens øyne og munn med fingrer og håndbak.
Han hadde så triste øyne, sa sjuåringen. Også ved tidligere besøk hadde han lagt merke til den ensomme mannen som aldri badet, han tok bare badstu og dusjet. I samme tidsrom var Andersen utpekt som for tre overgrep mot gutter på Sotra og Askøy. 24 år tidligere var han blitt bøtelagt for fire tilfeller av blotting for smågutter. Likevel ble overfallet i svømmehallen henlagt. Det brant under beina på Andersen i Bergen. Han måtte ut på lengre, mye lengre kjøreturer over fjellet for å tilfredsstille sin jakt etter små gutter og forbudt spenning, godt forsynt med potensmidler.
Politiets og pressens uløselige dilemma er at jakten på «Lommemannen», massiv mediedekning, ny etterforskning og nye avhør har gjort overgrepene mange ganger verre for barna. Hver eneste natt siden arrestasjonen av Erik Andersen i januar 2008 har 17-åringen hatt «flashbacks» og problemer med å sovne. Han isolerer seg og har hatt mye skolefravær fordi han føler at alle vet, og tenker på ham som «Lommemann-offer». Han ønsket ikke å møte i retten og vitne, men fordi han har fylt 16 år hadde han ikke noe valg. Uten de unge guttenes vitneprov, sitter politiet igjen med fire DNA-bevis og 16 tilståelser for mindre alvorlige forhold av i alt 68 som skal holde til domfellelse. I så fall kan Erik Andersen være en fri mann før ankesaken når lagmannsretten.
3
