Dagsavisen.no / Meninger /
Frihet eller forutbestemt framtid? 16 kommentarer
Filosof Vemund Warud skriver i Dagsavisen at her i Norge er vi et
frihetselskende folk. La oss håpe at det følger klokskap med friheten. Da
velger vi å bruke vår frihet til noe annet enn å legalisere cannabis.
Frihet betyr at vi har valgmuligheter. Derfor blir det litt pussig når Warud samtidig later som om samfunnsutviklingen er naturgitt, at retningen er forutbestemt og at det finnes bare ett valg som er uunngåelig, fordomsfritt, logisk, rasjonelt og fritt: Legalisering av cannabis.
I historisk perspektiv er det vanskelig å finne et samfunn der så mange har hatt så mange valgmuligheter som i det norske samfunnet i dag. Sjøl om vi fortsatt har store ulikheter og mange uløste problemer, er vi en befolkning som mer enn den fleste andre kan velge. Frihetsdebatten er nok mer komplisert enn Warud inviterer til. Bare ett aspekt i denne omgang: Midt i all friheten finnes det fortsatt noen «frihetsrøvere», forhold som stjeler folks frihet. Rusmidler er en slik betydelig frihetsrøver i vårt samfunn. Avhengigheten til rusmidler tar friheten fra mange.
«Medavhengigheten» er sterkt undervurdert og rammer enda flere. Den rammer barn av voksne med rusproblemer, og den rammer ektefellene. Den rammer foreldre og søsken til rusavhengige. Alle får sin frihet redusert fordi deres hverdag er dominert av andres rusbruk. På toppen av dette: fyll i sentrumsgater, på restauranter og på fester som reduserer friheten til alle som forventer å omgås folk på en normal og respektfull måte.
Narkotikapolitikken er saksområde uten enkle løsninger. Både en restriktiv og en liberal politikk har sine fordeler og sine kostnader. Forbudet mot narkotika er ikke uten dilemmaer og problemer. Snarere tvert imot. Warud lister opp noen av problemene. Lista kunne gjerne vært lengre.
Men Warud blir direkte useriøs når han kategorisk slår fast at det «finnes ingen gode argumenter for fortsatt forbud». Det er dessverre et vanlig problem i narkotikadebatten at de som påpeker problematiske sider ved politikken, underslår de gunstige effektene av en restriktiv politikk overfor nye rusmidler. Slik argumentasjon blir regnskapsførsel uten utgiftsside, og da er det som kjent ikke vanskelig komme ut i pluss, slik Warud gjør.
3
