Dagsavisen.no / Meninger /
De krenkede 1 kommentar
Hege Ulstein demonstrerer 31 okt. den såkalte liberale intoleransen, som er nesten enerådende i Oslopressen for tida. Det å snakke om stakkarsliggjøring når mennesker påberoper å føle seg krenket, – det er å ikke ta mennesker alvorlig. For dem er det dødsens alvor, det er intolerant å ikke godta at de føler det de roper opp om. Selv fundamentalister av ulike typer må tas på alvor, og meningene deres må møtes med debatt og argumenter, debatt og argumenter.
Dette henger sammen med artikkel 18 i menneskerettighetene: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.» Samvittighetsfrihet betyr i praksis retten til å si nei for leger og sykepleiere i å delta i handlinger som strider mot deres samvittighet, som f.eks. abort. Det betyr for soldater etter Vassdalen-ulykken i 1986, der 16 soldater omkom etter slavisk å ha fulgt orde, retten til å si nei til ordre som strider mot samvittigheten deres. Og samvittighetsfriheten gjelder for Frelsesarmeen til å si nei til homofile.
Dette har de intolerante tolerante veldig vanskelig for å godta. I stedet for å fortsette å være nettopp det, bør de heller bruke krefter på å overbevise ulike fundamentalister om at de tar feil. Jyllands-Posten ville først provosere kristne, men fant ut at det ville koste avisen dyrt med tapte abonnenter. Det var helteglorien.
