Dagsavisen.no / Meninger /

Verden på vippepunktet 25 kommentarer

Nobelkomiteen har igjen villet oppmuntre en som har satt atomnedrustning på dagsordenen. Men Barack Obama har gjort mer enn det.

Ett eneste menneske har vunnet to udelte Nobelpriser. Det er Linus Pauling. I 1954 vant han kjemiprisen. Åtte år senere fikk han fredsprisen for sitt engasjement mot masseødeleggelsesvåpen. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki betydde et skille i Paulings liv. Sammen med andre vitenskapsmenn talte og skrev han mot atomvåpenkappløpet og han var drivkraften i Pugwash-bevegelsen. Den bevegelsen arbeidet for å redusere kjernevåpnenes plass i internasjonal politikk. Pugwash-bevegelsen fikk fredsprisen i 1995.

Linus Pauling skrev den berømte «Hiroshima-appellen» i 1959, sluttdokumentet etter den femte verdenskongressen mot atomvåpen. Han var en av pådriverne for å få i stand en prøvestansavtale mellom atommaktene USA, Sovjetunionen og Storbritannia. Den trådte i kraft 10. oktober 1963. Sammen dag kunngjorde Den norske Nobelkomité at Linus Pauling hadde vunnet fredsprisen.

Pa grunn av øst/vest-skillet og den kalde krigen ble det imidlertid liten framgang i atomnedrustningsarbeidet. Med Berlinmurens fall åpnet det seg nye muligheter. I 1993 startet partene i den første prøvestansavtale forhandlinger om en mer omfattende avtale om forbud mot alle former for prøvesprengninger. I 1996 vedtok FNs generalforsamling med over to-tredjedels flertall en resolusjon om CTBT – En omfattende prøvestansavtale.

USA signerte avtalen, men det ble aldri et flertall i Senatet for å ratifisere avtalen.

Nå er det imidlertid nytt håp om at dette vil kunne skje. President Barack Obama sa i valgkampen at «som president vil jeg forsøke å overbevise Senatet slik at avtalen kan bli ratifisert hurtigst mulig». Allerede i april 2009, bare få måneder etter han var innsatt som president, bekreftet han sin holdning. I en tale i Praha sa Obama følgende: «For å oppnå et globalt forbud mot testing av kjernefysiske våpen, vil min administrasjon straks og aggressivt søke å oppnå amerikansk ratifikasjon av Prøvestansavtalen». Og han la til: «Etter mer enn fem tiår med forhandlinger er det tid for å forby alle former for testing av atomvåpen».

I september i år vedtok FNs sikkerhetsråd den historiske uttalelsen om å arbeide for total avskaffelse av atomvåpen. Møtet i Sikkerhetsrådet ble for første gang i historien ledet av en amerikansk president.

Det er en klar innebygd sammenheng mellom å forby testing av atomvåpen og målet om å kvitte seg med alle typer slike våpen. Med et forbud mot testing vil man kunne forby spredning av slike våpen. Fordi man da vil gjøre slutt på det som mange ser som en diskriminerende situasjon ved at en eksklusiv atomklubb skal kunne fortsette å utvikle sine atomvåpen, mens andre skal forbys å utvikle slike. Ikke-atommakter mister alle argumenter for a skaffe seg atomvåpen. Gamle atommakter får argumenter for å avskaffe atomvåpen.

Linus Pauling fikk fredsprisen for sitt engasjement mot atomvåpen.

I dag spør mange hvorfor president Obama har fått prisen. En del av svaret ligger i det jeg allerede har redegjort for. Nobelkomiteen har igjen villet oppmuntre en som har satt atomnedrustning på dagsordenen. Men han har gjort mer enn det. Gjennom ulike initiativer har han som Desmund Tutu uttrykte det «redusert temperaturen i verden», noe som er en forutsetning for å komme videre i nedrustningsarbeidet.

Det er uten tvil skapt en bedre atmosfære i forhold til Russland med håp om at en ny avtale om reduksjon i de strategiske atomvåpen kan nås. Avtalen utløper i begynnelsen av desember. Uten konstruktive forhandlinger ville vi kunne få en svært uheldig utvikling på dette området ved blant annet at inspektørene som Russland og USA har utplassert hos hverandre, må reise hjem.

Jeg anerkjenner at det for mange er lettere å forholde seg til gamle fiendebilder enn å orientere seg i et nytt landskap som kan være i ferd med å bli skapt. Nå finnes det imidlertid en mulighet for at verden kan vippe over fra en situasjon med konfrontasjon på nær sagt alle fronter til en situasjon med samarbeid på mange fronter om å løse de globale utfordringene. Det er dette Nobelkomiteen har villet oppmuntre til.