Dagsavisen.no / Meninger /
Lykke til, Stian! 5 kommentarer
Jan Arild Snoen spaltist i Minerva
Oslo kommunes lånegjeld er i ferd med å eksplodere, og det er knapt nok noen andre enn Stian Berger Røsland og jeg som bekymrer oss. Vi står midt i en finanskrise grunnlagt på at alle piler for evig skulle peke inn i himmelen, og regningen aldri betales. Vår evne til selvbedrag begrenses seg imidlertid ikke til bolig- og finansmarkedene, men er også sterkt til stede i politikken. Den kommunale gjeldseksplosjonen betyr i praksis at renter vil spise opp stadig mer av kommunens midler, med skatteøkninger og kutt i tilbud som følge. Men dette ligger noen år fram i tid.
Befolkningsveksten gjør det nødvendig med store investeringer i barnehager, utdanning, infrastruktur og eldreomsorg. I tillegg kommer mindre nødvendige prestisjebygg som politikerne elsker – Holmenkollen, Munch-museet, Deichmanske. Befolkningsveksten gir også økte skatteinntektene, men ikke nok. Kommunes gjeldsgrad, et mål på forholdet mellom gjeld og driftsinntekter, økte fra 22 prosent i 2004 til 54 prosent i år. Allerede i 2013 blir den 93 prosent, i henhold til det ferske budsjettforslaget.
Kommunen bryter glatt fastsatte prinsipper om å finansiere det meste av investeringene over driften. Det ville rett og slett vært politisk umulig. Et slikt byråd ville bli kastet. Opposisjonen er ikke det grann bedre, og Venstre og KrF presser hvert år igjennom ufinansierte utgiftsøkninger i størrelsesorden en halv milliard kroner.
Oslos innbyggere kan hjelpe til på tre måter. For det første ved å sørge for at Venstre mister sin vippeposisjon i bystyret. Flertallsbyråd, enten de er røde eller blå, har en bedre mulighet til å føre en mer ansvarlig økonomisk politikk.
Jeg har nylig gjort en analyse som viser at Oslo og byens innbyggere årlig mister 24 milliarder netto gjennom det statlige overføringssystemet. Men sjansene til å få beholde bare en liten del av dette er ytterst små. Oslofolk bør minne våre venner og slektninger i resten av landet om at Oslo blir skviset for penger vi sårt trenger.
Oslofolk kunne også hjelpe til ved å være villig til å stemme på partier, dersom slike skulle finnes, som setter langsiktig ansvarlighet foran kortsiktig moro. Men vil dere det, da?
Après nous le déluge.

