Dagsavisen.no / Meninger /
Kutte 5.000 studenter? Skriv en kommentar
Studiestedene må få betalt for de studieplassene vi faktisk har. Løsningen på
universitets problemer ligger ikke i at vi tar fram slakterkniven og fjerner
5.000 studieplasser.
Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, ber i Dagsavisen lørdag UiO om selv å ordne opp i arbeidet med å bedre studiekvalitet. Når vi bare får betalt for 14.000, men faktisk har 17.000 studieplasser, er dette «noe de har valgt selv». Han føyer til at «vi har ingen norm for hvor mange de skal ha».
Ja, det er helt korrekt at vi har valgt det selv. Vi har valgt det på samme vis som at de fattige i Paris – uten sammenlikning for øvrig – velger å sove under broene. Men Lekve burde vite at KD, gjennom finansieringsmodellen, finansierer et UiO med om lag 14.000 studieplasser, og jeg vil nok kalle det for KDs «norm» for studentplasser ved UiO.
I praksis vil et kutt i 3.000 studieplasser bety at studenttallet måtte reduseres med omkring 5.000. Selvsagt kunne UiO tatt frem slakterkniven og senket studentopptaket for å komme ned på departementets måltall. Det høye studenttallet fra 1990-åra forble på et høyt nivå også etter 2000, bl.a. som en følge av prosessene omkring Kvalitetsreformen. På SV opprettet vi en rekke svært ettertraktede tverrfaglige studieprogrammer. Dersom vi kuttet kraftig i studentopptaket, kunne vi på lang sikt også finansiert en noe tettere oppfølging av de utvalgte. Departementet har tidligere ment at UiO burde redusere studenttallet, men dette er – så langt vi har registrert – ikke holdningen i dag.
Noe av problemet ligger i finansieringsmodellen til departementet, og den burde Lekve ta ansvar for. Den gjør at institusjoner med gode, ettertraktede studietilbud får en kortsiktig gevinst av å ta inn flere studenter. Vi har på SV ikke vært gode nok til å motstå presset fra studenter og samfunnet omkring som ønsker forskningsbasert undervisning på høyt nivå. Konsekvensene av dette viser seg først på litt lengre sikt, og har nå ført til kutt i seminarer, praksisplasser, kort sagt til en svekkelse av den tettere oppfølging vi hadde som ambisjon etter Kvalitetsreformen. Systemtvangen ligger i at om vi kutter i studentopptaket, så mister vi studiepoenginntekter.
Når så mange studenter finansieres kortsiktig og utilstrekkelig gjennom avlagte eksamener, går det med en god del ekstra midler for å holde undervisningen på et akseptabelt nivå. Vi får derfor mindre penger igjen til egeninitiert grunnforskning, søknader til EU og Forskningsrådet, tungt vitenskapelig utstyr og egenandeler for eksternt finansiert forskning. Vi kommer ikke unna at disse tingene henger sammen.
Hvordan opprettholde gode studietilbud? På kort sikt: Betal studiestedene for de studieplassene de faktisk har, og legg om finansieringssystemet slik at systemet ikke inviterer til å opprette studieplasser uten basisfinansiering. På lang sikt må finansieringen av studieplassene styrkes der en vil ha forskningsbasert undervisning.
Men dersom departementet i dag mener at UiO skal ha vesentlig færre studenter enn vi faktisk har – OK, da får departementet si det. Men da bør en samtidig legge om studiefinansieringen og ikke fortsette med en politikk som signaliserer «ja takk, begge deler»: Behold studieplassene, men vi betaler ikke for alle.
6
