Dagsavisen.no / Meninger /
Oljeeventyrets beksvarte bakside 6 kommentarer
Det burde ikke vært en overraskelse for noen da det Panama-registrerte bulkskipet «Full City» gikk på grunn utenfor Langesund. Uhell og ulykker som fører til oljeutslipp og skader norsk natur er baksiden av vår store oljeproduksjon, transporten av det svarte gullet og bruken av olje som drivstoff i den utstrakte skipsfarten rundt vår langstrakte kyst.
Kystverket anslår at opprydding etter forliset vil koste opp mot 200 millioner kroner, og skal ha bedt om budsjettforskudd for å kunne finansiere redningsaksjonen. Det forventer vi at de får. Rederiet skal holdes økonomisk ansvarlig for ulykken. Men staten må til enhver tid ha de nødvendige ressursene tilgjengelig dersom kostnader til opprydning overskrider det ulykkesrederiene kan holdes ansvarlig for, eller de ikke kan eller vil gjøre opp for seg.
Oljevernberedskapen etter Langesund-forliset har allerede fått kritikk. Miljøbevegelsen krever en beredskapsenhet for oljeskadde dyr, og at oljevernutstyr og nødlosseutstyr må bli mer tilgjengelig. Men ikke minst ønsker miljøforkjempere å framskynde forbudet mot tungolje som drivstoff i skip. Etter planen skal et slikt forbud først innføres i 2020. Tungolje er et særskilt forurensende oljeprodukt som blant annet utvinnes av Statoil i Venezuela og i oljesandprosjektet i Canada, og som hovedsakelig brukes som drivstoff i skip.
De siste årene har Norge støttet forbudslinjen mot tungolje i skipsfart, og miljøvernminister Erik Solheim vurderer nå å forby tungolje på skip som går til norske havner. Men et forbud mot tungolje som drivstoff kommer ikke til å hindre at oljesøl igjen og igjen gjør skade på norsk natur. Oljebransjens floskler om nullutslipp har igjen og igjen vist seg å være nettopp floskler. Så lenge vi har utstrakt oljeutvinning og -transport langs norskekysten vil vi oppleve naturkatastrofer. Da er det minste som kan forventes at oljeberedskapen er på topp.

