Dagsavisen.no / Meninger /
Høyres nye knappeskole 18 kommentarer
All konkurranse består av vinnere og tapere. Høyres forslag om å belønne
flinke elever med knapper er ignorant, krenkende og arrogant.
Det er ignorant av Høyres skoletopper å beskrive barns motivasjon som et system som best drives framover av knapper. Det er krenkende bare å si at vi må innføre den olympiske idé, med dyrking av enerne fra toppidretten som modell, ned til de minste barna i skolen. Det er verre enn arrogant at politikere synes de er best til å diktere skolens pedagogiske metoder. Som om det var et spørsmål for avstemming ved valg. For og mot knappeskolen. Det kan knapt bli noen seier. Ordene ignorant, krenkende og arrogant er beregnet på Torbjørn Røe Isaksens og Ine Marie Eriksen Søreides knappepedagogikk lansert i Aftenposten mandag.
Begreper som motivasjon, belønning og ros er kompliserte saker. Altfor vanskelige for politiske knappestøpere på sommerferie. La oss ta det letteste først, ros. Det kan du være uhemmet raus med. Ros er et supert smøremiddel mot et mål, som for barn helst bør deles opp i delmål, trinn for trinn og ros underveis. Det er bare ett krav til ros, og det at den må være ekte. Det vil si at man må finne noe begripelig og håndgripelig å rose barnet for underveis. Første steget her kan være å gi dem ros for at de vil prøve. Egentlig skal læreren gå på jakt etter ting hun kan rose barnet for.
Ros er ufarlig, belønning derimot er skumle saker. Her er det fullt av snubletråder. Fordi det er vi som har satt opp målet, og det er vi som har anskaffet belønningen. Da har vi gjort vårt, og resten er opp til barnet: Klar-ferdig-gå! Men gå da, ser du ikke knappen der framme? Mange gjør ikke det, for små barn blir det meget fort for langt fram. Og så vil de ikke ha noen knapp. Da må vi eventuelt belønne dem for å ville ha en knapp. Om vi observerer at noen kjemper for denne knappen, og vi føler oss vellykket når de når målet, må vi likevel spørre oss: Hvor mye av motivasjonen og triumfen vi stjal fra barnet. Det var vel egentlig vi og knappen som fikset dette? Belønning får negative tilbakeslag på alle dem som inderlig gjerne vil ha knappen, men ikke får den. Alle i klassen vet at de heter knappetapere. Fordi all konkurranse alltid består av to grupper, vinnere og tapere. Hvis den olympiske idé med enerne i spissen blir modellen, blir det stor knapphet på knapper, og stort overskudd av tapere. Kanskje PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) kan opprette samtalegrupper for knappløse?
Da er vi kommet fram til motivasjon, og der står et fareskilt. Du kan fjerne motivasjon ved hjelp av konkret belønning. Se for deg to 8-årige jenter utenfor kjøkkenvinduet. De hopper strikk i to timer hver dag. Gå ut og si til dem at de skal få fem kroner timen hvis de hopper to timer i morgen også. Etter et kvarter orker de ikke mer. Du har drept den indre, ekte motivasjonen ved hjelp av dine falske penger. Røe Isaksen og Søreide nevner også svømmeknappen. Et ubesvart spørsmål er hvor mange barn i Norge som har lært å svømme på grunn av den. Dessuten har jeg ikke sett den på flere ti år. Jeg trodde den var gått ut på dato. Kanskje det er derfor svømmedyktigheten blant barn går ned her i landet? Nei, det er ikke det. Det er fordi rådmennene rundt om i kommunene har tappet ut vannet i bassengene for å spare penger. Det er politikk, det. Hvis Høyre er opptatt av motivasjon, kunne de love alle rådmennene knapper av gull dersom de skrudde på kranene igjen. Barn må ha vann for å få lyst til å lære å svømme.
66
