Dagsavisen.no / Meninger /
Dialogfrustrert arbeiderparti? 7 kommentarer
Jeg strever med å ta noen av utspillene til Ap-representanter seriøst. Det var Jan Bøhler som var først ute med å rakke ned på dialogmøtene på Litteraturhuset, og fremholdt at disse dialogene var fremholdt fiffen. Hvordan steinkastende ungdommer, hvorav noen som også postulerte jødehat, betraktes som fiffen har ikke gått opp for meg. Ikke nok med Bøhlers utsagn tok en annen Ap-er dette til nye høyder i gårsdagens Dagsavisen da han fastholdt at dialogmøtene er freakshow; «misfosterforestillinger».
Må jeg virkelig ta dette seriøst? En meget anerkjent homofil som har deltatt på de fleste dialogmøtene, Knut Olav Åmås, har på følgende vis beskrevet ett av dialogmøtene: «Dette er det viktigste uttrykket jeg har opplevd for hva Norge er i dag. Og det vil få svært positive verknader for det norske samfunnet vi skal forme framover.»
Ettersom Åmås er hevet over Håkon Hauglis aktivistiske legning, så klarer han å ta metaperspektivet. Det samme klarer et annet godt forbilde fra de homofiles rekker, Erling Lae. Lae oppsummerte både det første og det siste dialogmøte. Det siste hvor altså Taliban-minister-imamen også deltok.
Lae ser betydningen av dialog, det ser ikke Haugli og Bøhler. For de som ikke var på imam-dialogen, tok fire andre imamer kraftig avstand fra talibaneren; avstand fra hans meninger, holdninger og kriminelle voldelige atferd mot sin egen datter som han er straffedømt for.
Jeg kan ikke skjønne hvordan Ap kan være bekjent av å ikke se hvilken betydning slike dialog har for ungdommene som vokser opp i Norge i dag? Er det kun Jonas Gahr Støre som ikke er dialogfrustrert; han har nemlig stilt opp på to av fem dialogmøter som Haugli kaller freakshow!
Det er store ord å sitere, men jeg faller for fristelsen å gjengi Alf Kjetil Walgermo fra Vårt Land som beskrev den første dialogen som «eit lite arrangement, men eit stort steg framover for landet Norge». Om ikke det, så iallfall ikke freakshow!
