Dagsavisen.no / Meninger /
Kaldere klima skaper het debatt 19 kommentarer
31.000 forskere har signert en aksjon mot FNs klimapanel i USA. Men i Norge
har en «ufaglært», ensidig presse og ditto politikere overfor det norske
folk allerede formidlet og felt en avgjørende dom over klimaendringene.
Hege Ulstein har 6. juni et innlegg om «klimaskeptikerne» med omtale av Klimarealistene, som jeg ikke er medlem av, og undertegnede. Det er feilaktig å sette alle som er skeptisk til klimagasseffekten av CO2, i samme bås. I Samtiden beskriver jeg hvordan FNs klimapanel, IPCC, har dannet en skoleretning innen et vitenskapelig umodent forskningsområde. Uten IPCC ville det vært langt flere slike retninger med større mulighet til å forene alle ulike grupperinger på faglig grunnlag. Blant «skeptikerne» framkommer det langt flere synlige oppfatninger, nyanser og retninger.
Hege Ulstein spissformulerer, men inviterer klokt til dialog i filosofen Arne Næss sin ånd. Han ble unisont hyllet av norsk presse med gjenklang i det norske folk for konstruktiv og logisk dialog med motparten. Kompliment til Dagsavisen og Hege Ulstein for å etterleve hans lære – forhåpentligvis lenge. Men stilen blir mer nedlatende enn kunnskapssøkende med harselerende dobbeltbudskap om holdninger og kunnskaper i en utrolig kreativ flom av mindre brukte adjektiver som trigget smilebåndet. Klare uttalelser og undertoner ga «tilhengerne» fred.
En professor, «en av de mange surrehuene og rallende fjomper», fortalte hvordan han ble engasjert i klimaspørsmålet. Det var et viktig samfunnstema, og han hørte, sammen med en «bøling idioter», på et foredrag. Det var ikke noe «vås om drivhus», men tvert imot saklig og tankevekkende. «Kjetteren» ville lese mer og skaffet seg IPCCs rapporter. Som andre fant han ofte dårlig samsvar mellom grunnleggende forskningsmateriale og påfølgende konklusjoner, kontroversielle tema er mangelfullt eller diffust beskrevet, viktige resultater og fagområder er utelatt.
Skjemmende brudd på vitenskapelige spilleregler svekker også tilliten. Resultater som understøtter og benyttes i IPCCs modeller vektlegges uten at drivhuseffekten er dokumentert etter 20 år. Resultater og teorier fra topp forskere innen sitt felt viser at andre forhold har stor betydning. Dette er grunnlaget for uenigheten.
Og resultatformidlingen i media har tatt helt av med Al Gores presentasjoner. Britiske myndigheter ble i «High Court» dømt til å utarbeide et supplement til hans film som ble benyttet i skoleundervisning. Nobelprisvinneren er dessverre en sjarlatan med fakta om sammenhenger og ekstremeffekter. Det skaper engasjement og mistenksomhet. 31.000 forskere har signert en aksjon mot IPCC i USA. Men i Norge er det er en «ufaglært», ensidig presse og ditto politikere som overfor det norske folk har formidlet og felt den avgjørende dom som Ulstein legger til grunn.
Jorden er de siste 200 år blitt oppvarmet fra den lille istid. Aksepterte temperaturmålinger og metoder gir en basislinje med stigning på 0,5 C per 100 år. CO2-konsentrasjonen har ikke hatt betydning de første 140 år og kan ikke være årsaken. Klimatiske svingninger som meteorologene i dag benytter, overlagres. Dagens temperatur kan forklares uten CO2. Med normale svinginger skal det nå bli kaldere slik tendensen viser.
Og Antarktis er normalt kald og isbelagt. I Arktis legger isen kraftig på seg etter å ha vært på samme lave nivå som i 1940. Nedbør samsvarer med solflekksykluser. Men slike naturlige observasjoner tar ikke IPCC hensyn til og heller ikke andre empiriske klimafaktorer som er uavhengige av CO2. Der er det CO2 «for alle pænga». Men naturen er dommer!
6
